Kjære Audun Lysbakken.
Jeg heier på SV og var klar til å gi dere en sterkere stemme i en rødgrønn koalisjon. Jeg ble så skuffet og lei meg da jeg leste at dere har vedtatt selvbestemt abort til uke 22.
Mitt inntrykk er at dere framstår ensidige og ufølsomme i et så sårt og vanskelig etisk spørsmål. Dette vedtaket tar også vekk fokuset fra deres andre viktige saker, også det kanskje aller viktigste: et grønt, rettferdig skifte.
Dere vil kjempe for de svake i samfunnet og et rettferdig Norge, men hva med rettighetene til de små uskyldige livene i magen?
Fostre reddes med dagens medisinske teknologi fra uke 23. Dette er små, skjøre miniatyrbabyer, men det er ingen tvil om at de har livets rett.
Hva er det store skillet mellom babyer i uke 23 og uke 22, som tilsier at de 22 ukers gamle babyene ikke skal ha noe som helst rettsvern? At disse små livene kun er morens eiendom, en del av mor sin kropp?
Når premature tas hånd om på nyfødtintensiven er de vitterlig ikke dette lenger. Barn er jo autonome vesener med egenverdi fra den dagen de blir født. Vi har ikke kultur for å se på barn som foreldrenes eiendel eller eiendom i vårt samfunn.
Og hva med helsearbeidere, som i SVs scenario i økende grad vil måtte forløse 22 ukers fostre for å så la dem ligge og dø? Det er en umenneskelig tøff jobb.
Hvordan vektlegger dere disse argumentene i debatten?
Jeg savner en mer nyansert debatt og argumentasjon fra venstresiden i denne saken. Det skjærer meg rett og slett i hjertet at dere går inn for dette forslaget, spesielt siden det gjøres på en såpass hardnakket og lite ydmyk måte.
Kvinner i Norge velger selv om vi vil ha barn eller ikke. Vi er så heldige å ha velferdsstaten i ryggen når vi føder barn.
Vi står ikke alene om vi skulle bære fram et barn med ekstra pleie og tilsynsbehov, eller om vi skulle føde i en vanskelig livssituasjon (selv om disse ordningene selvsagt kunne vært ytterligere forbedret).
Fosterdiagnostikken tillater oss også i økende grad å ta avgjørelsen om abort på et tidlig tidspunkt i svangerskapet. Nemnda er det eneste rettsvernet fosteret har.
En modernisering av nemndsystemet slik at det er til en bedre støtte for kvinnen, kunne være på sin plass, men hvorfor må dere gå så langt som full selvbestemmelse fram til uke 22?
Jeg mener dette er misforstått feminisme, og det karakteriserer dessverre også de andre partiene på venstresiden.
Det er med et litt tyngre hjerte jeg gir min stemme til et rødt parti ved dette valget.
- Les også:
