Midlertidig blir ikke fast

Hege er nyutdannet småbarnsmor. Familien er på leting etter en egnet bolig, men Hege og mannen får ikke lån fra banken. Selv om de har både egenkapital og gode lønninger krever banken en forutsigbar inntekt. Problemet for småbarnsfamilien er at Hege er midlertidig ansatt.

Midlertidig ansatte har flere ulemper. De løper en høyere risiko for yrkesskader, de er tapere i lokale lønnsforhandlinger og ved etter- og videreutdanning. De behandles også røffere på jobben enn de med fast ansettelse. Men det stopper ikke der. En nylig undersøkelse gjort av to belgiske universitet viser at kun en tredjedel får tilbud om fast jobb.

Det finnes heller ingen forskning som viser at midlertidig ansettelse vil få flere i arbeid. Tvert i mot sier OECD at det ikke blir flere jobber, snarere blir faste stillinger gjort midlertidige. Dermed vil midlertidige stillinger redusere antall faste stillinger, uten å øke den samlete sysselsetningen slik enkelte hevder.

Ideologisk drevet politikk

Det er gode grunner til å være enige om at faste stillinger skal være hovedregelen i arbeidslivet. Allikevel har den nye arbeidsministeren Robert Eriksson meldt at Regjeringen vil utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser. I Sundvollen-erklæringen står det skrevet at en vid adgang til å ansette midlertidig bedrer sysselsettingen og særlig kan hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet. Regjeringens påstand fremstår som lite forskningsbasert, og mer som et ideologisk ønske om å endre maktforholdene i arbeidslivet.

Skal vi lykkes med å få flere funksjonshemmede og andre utsatte grupper i arbeid skjer det ikke ved å gjøre det enklere å kvitte seg med folk. Det vil bare øke utsatte gruppers risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. Det er helt andre tiltak som kan hjelpe flere inn. For eksempel er trepartsavtalen om Inkluderende arbeidsliv et godt verktøy.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Omstillingsdyktig arbeidsliv

Alle kjente argumenter som brukes for flere midlertidige stillinger faller på sin egen urimelighet. Også argumentet med behov for større fleksibilitet. For det er en myte at det norske arbeidslivet har en så utrolig streng arbeidsmiljølov at den svekker omstillingsevnen og konkurransekraften. Sannheten er at arbeidslivet er svært omstillingsdyktig sammenlignet med andre land det er naturlig å sammenligne oss med.

Det er også slik at dagens lovverk gir mulighet til å ansette midlertidig. Eksempler er arbeidsforhold som er av forbigående art som sesongarbeid, navngitte vikariat og tidsbegrenset prosjekt som ikke er en del av virksomhetens faste oppgave. Dette er et tydelig og godt lovverk. De varslete endringene i arbeidsmiljøloven er derfor ingen modernisering av arbeidslivet, men å skru klokka tilbake til en tid der loven vernet mer om arbeidsgiverne enn arbeidstakerne.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Trenger ikke større usikkerhet

Arbeidsministeren burde heller konsentrere seg om den store økningen i innleie som skjer i arbeidslivet. Bemanningsbransjen har en stor andel midlertidige ansatte eller faste ansatte uten garantilønn, som betyr at de ikke vet hva de tjener fra uke til uke. Dette er helt uakseptabelt. Bedriftene bør ansette de innleide arbeidstakerne i faste stillinger. Det er kun det som bygger opp under et seriøst arbeidsliv.

For en samlet fagbevegelse vil fast jobb og hele stillinger alltid være en kampsak. Ordinært arbeid skal som hovedregel utføres av faste ansatte, og all innleie av arbeidskraft må avtales med tillitsvalgte. Videre bør arbeidstakere som har vært midlertidig ansatt over tid ha stillingsvern som faste ansatte.

Arbeidstakere trenger ikke større usikkerhet eller dårligere vilkår. De trenger faste og trygge jobber.