Etter å ha arbeidet på en arbeidsplass som har vært sertifisert «mor-barn-vennlig» har jeg sett verdien som ligger i å verne mor og barn i barseltiden.
Jeg synes det er flott at mor skal få tid til å amme sitt barn i arbeidstiden, men for meg som lege i fødselshjelp og kvinnesykdommer er amming noe annet enn å bare gi mat.
Ved amming opplever barnet at mor har tid. Det får godt tilsnakk, gode lukter, gode smaker og mat, og det opplever å få udelt oppmerksomhet. Amming er en fantastisk måte å fordype forholdet mellom mor og barn.
For meg ville det derfor vært naturlig at man som mor får tilgang til et trivelig rom, noe isolert fra det travle arbeidslivet, og så rett og slett tar en «timeout» for seg selv og sitt barn.
Derfor forstår jeg ikke hvorfor man til enhver pris vil gå bort fra dette ved å amme mens jobben fortsetter.
Det jeg frykter er at en slik tilnærming til amming setter presedens for andre arbeidsgivere.
Det kan ende med at mødre ikke lenger får tilrettelagt den fysiske rammen rundt amming, men blir sittende på sin arbeidsplass, uansett hvor den er og hvordan den ser ut, og at amming på arbeidsplassen blir utrivelig og lite attraktivt.
Hvis man synes at man skal arbeide mens man ammer (det er jo det man gjør når man blir værende i stortingssalen mens debatten pågår) så kan dette få konsekvenser for andre arbeidsplasser og kvinner i muligvis mer sårbare situasjoner enn våre stortingsrepresentanter.
Kort sagt: Det som er greit for deg er ikke nødvendigvis greit for andre. Noen er mer sjenerte enn andre, noen trenger mer ro til å få til amming enn andre, noen barn trenger mer ro enn andre.
Ikke ta ifra andre kvinner disse mulighetene ved å markere at det er helt greit at en kvinne jobber, samtidig som hun ammer.
