Mellom venner

Når to uforutsigbare menn preger sikkerhetspolitikken, er det god grunn til å bli urolig.

Grafitti Trump Putin på husvegg i Litauen

GRUNN TIL FRYKT? Når USA lefler med hvem vi kan stole på i en potensiell konfliktsituasjon, blir jeg redd, skriver kronikkforfatteren. Uroen er også tydelig i de baltiske landene, noe veggmaleriet av Donald Trump og Vladimir Putin i Litauens hovedstad Vilnius er et uttrykk for.

Foto: PETRAS MALUKAS / Afp

Torill Olsen er spaltist i Ytring, på radio og nett.

Jeg kommer ikke over det.

Jeg har prøvd. Sagt til meg selv: Gi ham en sjanse, det går sikkert bra, det er mange rundt ham, så han kan ikke gjøre så mye skade.

Men jeg klarer det ikke. Donald Duck, unnskyld, Donald Trump, inntar snart Det hvite hus, og jeg kjenner en sterk uro. En sikkerhetspolitisk frykt.

Vi som bor i grenseområdene i nord er over gjennomsnittet interessert i det som skjer på det utenrikspolitiske feltet. Det har vi all grunn til, preget som vi er av erfaringene fra 2. verdenskrig, kald krig på 80-tallet og tydelige spor av opprustning i nabolaget nå, både faktisk og retorisk.

Jeg kjenner en sterk uro. En sikkerhetspolitisk frykt.

Dessuten er vi jo ikke helt trygg på han karen rett over russegrensa. Putin var ikke bare raskt ute og gratulerte Donald da han vant presidentvalget, betenkelig nok, men han er også hemmelighetsfull, uforutsigbar og utydelig i sine utsagn i verdensarenaens krigsspill.

Når vår nærmeste allierte, USA-styrte Nato, lefler med hvem vi kan stole på i en potensiell konfliktsituasjon, blir jeg redd. Og det er mange som meg som gjør våre tanker her vi sitter lengst nord – i skuddlinjen mellom øst og vest.

Trump var tydelig i valgkampen og sa at han ikke ville garantere Nato-land hjelp mot et eventuelt russisk angrep. Vi tok ham ikke alvorlig, det går ikke an at han der blir president, tenkte vi. Og så ble han det.

Nå skal det være sagt at vår egen NATO-sjef, Jens Stoltenberg, var raskt var ute for å berolige. Han er sikker på at USA vil fortsette å forplikte seg til europeisk sikkerhet, og venter på en telefon fra Donald hvilken dag som helst, skriver ABC-nyheter. Den telefonen venter vi også på.

Det går ikke an at han der blir president, tenkte vi. Og så ble han det.

For det som er saken er at faktiske kriger, frykt for flere terroranslag, flyktningsituasjonen og økonomisk usikkerhet presser frem en rask avklaring på hvor den påtroppende presidenten i USA står i forhold til Nato. Dette er ikke et tv-show. Det er ramme alvor. Hele verden sitter og holder pusten, og da kan man ikke vente til fyren inntar Det hvite hus langt ut i januar neste år.

Og så tenker jeg at våre egne politikere, nasjonalt og lokalt, nå må utarbeide en strategi for informasjon, åpenhet og fryktdempende uttalelser. Kunnskap om hva som skjer må ut til oss folket. Det haster, slik at spekulasjonene ikke får mer rotfeste enn de har.

Dette er ikke et tv-show. Det er ramme alvor.

Heldigvis klarte flertallet i Stortinget sist tirsdag å slutte seg til regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret. Det er et godt utgangspunkt for oss når den påtroppende realitystjernen Donald og en uforutsigbar Putin preger det sikkerhetspolitiske landskapet.

I mellomtiden sitter vi her nord og venter.

Vi har ikke annet valg enn å håpe at mørketiden vi går inn i ikke blir en symbolsk mørketid for verdensfreden.

HØR Ytring på radio – hver søndag kl. 11 eller nettradio når du vil.