Hopp til innhold

Mange ubesvarte spørsmål

Politiet må etterforske bredt etter drapet og moské-angrepet lørdag. Spørsmålene er mange.

Angrep mot moské i Bærum.

Lørdag ettermiddag gikk mannen til angrep på Al-Noor Islamic Centre i Bærum

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Alt tyder på at Philip Manshaus (21) fra Bærum var alene om å utføre moské-angrepet. De viktigste spørsmålene for politiet blir hvorfor det skjedde, hvordan han gjorde det, og hva som gjorde det mulig. Videre er hvorfor han drepte stesøsteren sin et sentralt spørsmål.

Manshaus har så langt nektet å la seg avhøre av politiet, både om det påståtte terrorforsøket og om drapssiktelsen. Det er selvsagt viktig for politiet å høre hva han har å si, men i mellomtiden må de etterforske saken på andre måter. Noe av det viktigste for etterforskerne blir å forsikre seg om at han faktisk var alene. På dagens pressekonferanse var etterforskningsledelsen tydelige på dette punktet, til nå er det ikke funnet noe som indikerer at han hadde medhjelpere. Likevel må politiet undersøke dette grundig.

Noe av det viktigste for etterforskerne blir å forsikre seg om at han faktisk var alene.

Et annet viktig etterforskningsskritt blir å kartlegge 21-åringen, hans omgangskrets og internettaktivitet. Særlig det siste kan bli viktig for å belyse motivet, og allerede i dag hørte vi politiet si at de mener den siktede har høyreekstreme og innvandringskritiske holdninger. Han skal ha vært aktiv i flere nettsamfunn, og opplysninger herfra kan bli sentrale bevis. Personer han har vært i kontakt med kan også bli innkalt som vitner, særlig hvis de kommuniserte med 21-åringen de siste timene før angrepet. Mannens forhold til familien er også viktig å få belyst, ikke minst relasjonen til den drepte stesøsteren.

Så må politiet, sammen med sakkyndige, få oversikt over den siktedes psykiske tilstand. Her gjør man normalt en såkalt prejudisiell observasjon, altså en foreløpig undersøkelse. Mest sannsynlig vil man også utarbeide en fullstendig rettspsykiatrisk erklæring. Her vil sentrale temaer bli guttens barndom, oppvekst, venner og familie, eventuell kontakt med helsevesenet, og ikke minst aktiviteten hans på internett. Særlig de siste månedene, ukene og dagene er interessante i så måte.

I mellomtiden vil nok mange føle frykt

Terrorparagrafene i straffeloven har en streng strafferamme. Et gjennomført terrorangrep skal som regel straffes med 21 års fengsel. Loven sier at forsøk skal straffes noe mildere, men skulle han bli dømt for både drap og forsøk på terror vil nok lovens strengeste straff uansett bli et tema. Men vegen dit er lang. I mellomtiden vil nok mange føle frykt, selv om de vet at 21-åringen trolig var alene. Derfor er det riktig av politiet å øke beredskapen midlertidig. I dag ble landets moskeer passet på av væpnede mannskaper, det samme gjaldt for alle andre arrangementer der folk var samlet.

Tiden vil vise hva som lå bak gårsdagens hendelser. Etter hvert blir det kanskje også mulig å få svar på om Manshaus kunne eller burde vært fanget opp tidligere. I tillegg til selve etterforskningen kan det fort komme et krav om granskning av mannens kontakt med «systemet».

  • OPPDATERT 12.08.19: Redaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK Espen Olsen Langfeldt forklarer hvorfor NRK fra i dag av har besluttet å identifisere Philip Manshaus med navn og bilde:
  • NRK velger å identifisere Philip Manshaus grunnet siktelsens høyst alvorlige karakter: Mandag formiddag ble siktelsen mot ham – i tillegg til drap og drapsforsøk i moske – også utvidet til siktelse for terrorhandling. NRK har vært tilbakeholdne med identifisering i sakens tidlige stadier, fordi det var mangelfull informasjon i mange av saksforholdene . Men utvidelsen av siktelsen fører til en lang strafferamme, og vi mener at befolkningen har et berettiget informasjonsbehov om å vite hvem denne personen er , jfr. sakens karakter og Vær varsom plakatens punkt 4.7: «Det kan være berettiget å identifisere (…) ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger».