Vår kulturminister, Hadia Tajik, har latt seg avbilde og intervjue i motemagasinet Stella. Siden Hadia er ei fin dame, i tillegg med en pirrende eksotisk bakgrunn som pakistansk muslim – blir det reaksjoner. Og de kommer fra uventet hold. I stedet for å feire at norsk-pakistanske kvinner har blitt rollemodeller og kommer på forsiden av damebladene, som Mala Wang-Naveen gjør i Aftenposten, kritiserer etnisk norske feminister Tajik for at lengden på skjørtet hennes er for kort.
Kritikken kommer ikke fra moralpolitiet med skjegg og sjal, men fra feminister som Heidi Helene Sveen i dagens Aftenposten, som skriver at Tajik opptrer uansvarlig, og på Facebook beskylder Sveen Tajik for å undergrave sin troverdighet ved å by på kropp og lår . Jeg anser meg også som feminist, men jeg synes det er viktig med en feminisme som kan favne bredest mulig og som også kan være interessant for den oppvoksende generasjon menn og kvinner.
Jeg har vokst opp i en tid hvor mange av mine venninner har hatt spiseforstyrrelser og har selv lidd under skjønnhetsidealer som ikke lar seg oppfylle uten en tykk lommebok og tilbøyelighet til å la seg bli skjært i med kniv.
LES OGSÅ: Forsidens bakside. «Godt ment» om Tajik-debatten.
Ikke en del av problemet
Kroppspress og kjønnsdiskriminering er fortsatt høyst relevante samfunnsproblemer. men at en helt normal pen dame som Hadia Tajik stiller opp med stilige klær i et magasin, er ikke en del av problemet. Tajik er et sunt og naturlig forbilde, i en verden hvor de fleste som poserer er høye, syltynne, hvite damer, ofte med et unaturlig tungt frontparti.
Ved siden av kroppsfokuset er også underholdningsindustriens utbredte fremstilling av kvinner som dumme og med kun et mål for øye: å tilfredsstille mannens ego – en faktor som påvirker oss. Det var ikke så mange freshe, sterke kvinnelige rollemodeller når jeg var tenåring.
Men det har også vekket en kamplyst: en vilje til å vise at kvinner kan være vel så gode som menn når de får muligheten, slik vi får her til lands. Derfor er majoriteten av dagens studenter i de såkalte prestisjefagene kvinner. Derfor har vi så mange kvinnelige partiledere. Journalister, forfattere, debattanter – viktige premissleverandører for samfunnsdebatten er kvinner. Man blir fortsatt møtt med sexistiske bemerkninger når man stikker hodet frem som kvinne, fordi sterke kvinner provoserer fortsatt og den driven det genererer trenger vi også fremover.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Selvbevisste menn
Sveen påstår at Tajik «bidrar til å sementere en ukultur der kvinner ikke vurderes ut ifra talent og kompetanse alene, de bør helst tilfredsstille skjønnhetskravene i tillegg». For menn har det å ha status og makt lenge vært nok, men i de senere årene ser vi at det har snudd – i hvert fall i norsk politikk.
De mannlige politikerne er mye mer beviste på utseende enn forgjengerne deres. Til og med den muslimske talsmannen Mohammed Usman Rana har posert med kom-og-ta-meg-blikk, pimpa dress og luksusbil. Designerdresser, smarte frisyrer. Det er legitimt å digge Støre fordi han er så kjekk.
En del av denne pakken er ikke bare et tiltalende utseende, men et velstelt, sympatisk ytre i kombinasjon med en veltalende og kompetent politiker. Menn forventes å være like smart kledd som kvinner. Jeg tror det er en kombinasjon av at vi har en likestilt kultur, samtidig som vi blir mer globale. Utenfor Norges grenser er det å kle seg pent et must i formelle sammenhenger. Abid Raja reser rundt på valgkamp med oransje designerbukser og blazere med moderne snitt. FpUs Himanshu Gulati har til stadighet forfengelige bildeoppdateringer med seg selv i fokus på Facebook, som tjuefemåringer flest, og ble nylig avbildet på panseret av en bil på forsiden av Morgenbladet.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Hva er viktigst?
Hva som anses som sexy har endret seg, og jeg vil si i i kvinners favør. Norske kvinnelige toppolitikere er ikke billedskjønne, men de er sterke og dyktige kvinner. Det er tross alt det som er viktigst når man skal styre et samfunn. Men det er like fullt et sosiologisk faktum at folk vil ha ledere de kan identifisere seg med, derfor poserer også Erna hjemme i en rotete stue, på treningssenter, men også oppstasja på forsiden av damemagasiner.
Hadia Tajik gjorde det enhver smart politiker ville gjort før et valg, uavhengig om de er unge og pene eller eldre og stilige. For vi har heldigvis kommer til et stadie hvor utseende ikke bare handler om det fysiske og overfladiske. Det handler minst like mye om at man kan prestere, mene noe, yte. At man i tillegg har den sosiale intelligensen det kreves for å kle seg pent og ha et bevisst forhold til sitt ytre, er bare et pluss. For makt og intelligens er sexy feminisme.
