Amerikanske skolebarn vet hvem som USAs store presidenter er: George Washington, Abraham Lincoln og Franklin Delano Roosevelt ledet USA gjennom perioder da hele det amerikanske prosjektet var satt på prøve: Demokratiet, slavesamfunnet og en depresjon som frarøvet millioner den amerikanske drømmen.
Ronald Reagan blir også beskrevet som en betydelig president for måten han ledet på. Han bygget opp igjen amerikaneres stolthet over sitt eget land og fikk Demokrater i Kongressen med seg på liberaliserende økonomiske reformer som brakte USA inn i en ny økonomisk æra.
Knust håp
Barack Obama hadde også et stort politisk prosjekt på skisseblokka da han flyttet inn i Det hvite hus for fire år siden. Prosjektet hans handlet om å gjenoppbygge den ameriaksnke velferdsstaten: Å sikre alle et helsetilbud, mulighet til å ta utdanning og dermed avansere i samfunnet.
Obama ønsket å brøyte veien mot den amerikanske drømmen. En drøm som ikke minst på grunn av Ronald Reagans nedbygging av velferdsstaten er blitt stadig mer utilgjengelig for mange.
Forventningene til Obama var enorme. Men håpet om forandring forble et håp for mange. Skepsisen mot et universelt helsetilbud var stor langt inn i det Demokratiske partiet. Republikanerne utnyttet denne frykten og gjorde et brakvalg i 2010. Folket var skremt av Obamas agenda. Han hadde ikke klart å overbevise velgerne og var blitt en utydelig president for store grupper.
I anstendighetens navn
Når Obama nå begynner på sin andre periode, må han fokusere energien sin rundt noen få saker. I det politisk fastlåste Washington blir det heller ikke de neste to (og sannsynligvis fire) årene lett å få vedtatt noe som helst.
Presidenten må på en eller måten forsøke å snu handlingslammelsen til sin fordel. I løpet av de neste ukene og månedene må Obama virkelig vise lederskap og forsøke å tvinge noen få viktige initiativ gjennom Kongressen.
Han forsøker seg allerede nå på strengere våpenlovgivning. Obamas ønske om å forby salg av angrepsvåpen vil neppe passere. Men han kan bruke det som en brekkstang for å få innført obligatorisk bakgrunnssjekk av alle som vil kjøpe våpen, samt andre bestemmelser.
Tragedien i Connecticut 14. desember gjorde helt tydelig noe med Obama. Den fikk presidenten, som er blitt beskyldt for å være kald og distansert, til å kaste seg over en sak og love det amerikanske folket refomer, i anstendighetens navn.
Kamp om latinoene
Presidenten har bedre odds for å lykkes innenfor et annet viktig felt. Mange titalls millioner amerikanere fra Latin-Amerika krever en avklaring av hva som skal skje med deres landsmenn som er kommet ulovlig til USA. Elleve millioner papirløse innvandere trenger en avklaring rundt sin situasjon. Obama forsøkte allerede i 2010 å få vedtatt den såkalte «DREAM act» som skulle gi disse amnesti og en vei til amerikansk statsborgerskap. Men dette lovforslaget strandet i representantenes hus.
Presidenten lover nå å forsøke på nytt. Latin-Amerikanerne i USA gav ham overveldende støtte ved valget i november, så han skylder dem det. Skal Republikanerne klare å bygge en base for framtida, er imidlertid også de avhengige av latinamerikanske velgere. Derfor vil de også ha interesse av å få vedtatt en immigrasjonslov de neste to årene.
En historisk president?
Saken som vil overskygge alle andre for Obama er imidlertid USAs økonomiske situasjon. Budsjettunderskuddet og de økende offentlige utgiftene må under kontroll. Og flere arbeidsplasser må skapes.
Obama er president og har det øverste ansvaret for å få USA på rett kjøl. Klarer han det, vil han få en plass i historiebøkene som langt mer enn USAs første fargede president.
Og det er målet han kjempe for å nå når han i dag tar fatt på sine siste fire år som verdens mektigste mann.
