«Det er ikke det at jeg mener menn er bedre kvalifisert», sier arbeidsgiver i en fortrolig samtale, «men jeg kan ikke risikere at enda en arbeidstaker går ut i mammapermisjon rett etter jobbstart.» Dagens foreldrepermisjon gjør kvinner til en ekstra risiko og byrde for arbeidsgiver sammenliknet med menn. Dette er dårlig likestillingspolitikk.
Krf-leder Knut Arild Hareide har gått ut og fredet fedrekvoten med et ultimatum: Det blir ingen Krf-støttet regjering om fedrekvoten på 12 uker forsvinner. Uavhengig av troverdigheten i utspillet, er ikke det å bevare fedrekvoten godt nok: Pappa bør ha rett på like lang foreldrepermisjon som mamma.
Foreldrene bør bestemme
Fordelingen av foreldrepermisjonen gjøres dessverre ofte til et verdispørsmål, hvor venstresiden ønsker å sikre at mannen er mer til stede for sine barn og tar sin rolle i husarbeidet. Høyresiden mener derimot at husarbeid og inntektsarbeid bør fordeles mellom foreldrene selv, uten at staten blander seg inn med ordninger som fedrekvoten. Dette er et blindspor i debatten.
For det første bør formynderske politikere anerkjenne at folk kan ha gode grunner for å fordele arbeidsbyrdene i hjemmet ulikt. Det bør det være opp til foreldrene selv å bestemme. Men stikk i strid med hva høyresiden ønsker seg, bør retten til tid med barna gis til hver av foreldrene, ikke som kollektiv rett til foreldrene. Likestilt foreldrepermisjon er både god arbeidsmarkedspolitikk og god likestillingspolitikk.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Den biologiske byrden
Vi kommer ikke utenom at kvinner bærer en biologisk byrde. Det er kvinnen, og ikke mannen, som bærer fram barnet, og selv etter fødselen har kvinnen plikter overfor barnet hun ikke kommer utenom. Denne biologiske byrden er det ikke noe poeng i å forsøke å fordele, men de negative konsekvensene kan og bør forhindres.
At kvinner ikke skal straffes for en biologisk utrustning hun selv ikke har valgt, bør være målet for likestillingen. Kvinner og menn bør ha de samme muligheter og ingen diskriminering mot et av kjønnene må finne sted. Politikken vi fører må derfor redusere kostnadene forbundet med det å få barn. Barnetrygd, foreldrepermisjon og subsidiert barnehagetilbud er alle tiltak som oppnår denne målsettingen. Særlig foreldrepermisjon og barnehage gjør det mulig for foreldre generelt, og spesielt kvinner, å kombinere barn og karriere.
Skjev permisjon
Det er likevel en stor urimelighet i systemet: Foreldrepermisjonen, som nettopp har som mål å gi kvinnen flere muligheter, svekker hennes situasjon på arbeidsmarkedet. Foreldrepermisjonen gis i dag primært til kvinnen, mens mannens permisjon følger som et vedheng. Fedrene blir avspist med maksimalt en fjerdedel av den totale permisjonstiden.
Men ikke nok med at menn får mindre permisjon, et annet absurd element ved ordningen er at fedrekvoten ikke gis som rettighet til mannen. Om mamma ikke har tjent nok penger til selv å kvalifisere for foreldrepermisjon, får heller ikke pappa en eneste uke med permisjon – uavhengig av hvor mye han selv har stått på.
Konsekvensen av dette er ikke bare at mannen står med færre rettigheter enn kvinnen. Så lenge kvinnen ved lov gis forelderansvar, er hun en større risiko for arbeidsgiver enn mannen. Når arbeidsgiver vet at mor er borte 4–5 ganger så lenge som far fra jobben, er det ikke to likestilte kandidater som søker samme jobb. Du kan si loven gir mannen en fordel på arbeidsmarkedet og en ulempe i barneoppdragelsen han ikke har bedt om.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Kjønnsnøytral permisjon
En likedeling av foreldrepermisjonen, hvor permisjon gis som en individuell rettighet til begge parter, vil kunne bøte på risikoen for at kvinner diskrimineres mot. Logikken er klar: Når ikke loven gir føringer på hvilket kjønn som tar ut foreldrepermisjon, har arbeidsgiver ikke lenger en like rasjonell frykt for at kvinnen forsvinner ut av jobb i forbindelse med fødsel. En slik ordning ville bidra til å redusere en av de største strukturelle forskjellene mellom kvinner og menn på arbeidsmarkedet i dag.
En annen fordel med kjønnsnøytral foreldrepermisjon er at den trolig vil øke andelen kvinner i arbeid og redusere antallet som detter helt utenfor arbeidslivet etter fødsel. En gjennomgang av permisjonsordningene i ulike land, utført av OECD, viser at sjenerøs foreldrepermisjon for kvinner reduserer sannsynligheten for at kvinner kommer tilbake i arbeid etter fødsel.
Foreldrepermisjonen er ikke noe foreldrene bør fordele mellom seg, slik Høyre tar til orde for. Som andre rettigheter bør de være individuelle og de bør gis med formål om å bedre kvinnens situasjon på arbeidsmarkedet. Det er god arbeidsmarkedspolitikk og god likestillingspolitikk.
