NRK Meny
Kronikk

Slapp av og len dere tilbake, muslimer

Det er urettferdig at alle muslimer skal måtte ta ansvar for hva radikale islamister gjør. Er det ikke snart en selvfølge at fanatikerne ikke har noe til felles med oss, spør Muniba Ahmad.

Arfan Bhatti

'Jeg synes man skal være forsiktig med å forplikte alle muslimer til å motarbeide religiøs fanatisme, 25 timer i døgnet', mener Muniba Ahmad. Hun er lei av å måtte ta ansvar for holdningene til radikale islamister som Arfan Bhatti.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

«Jeg blir så irritert over den nye gruppa, den derre Profetens Ummah», fikk jeg høre av en venninne nylig. Blikket hennes boret seg inn i meg, og det ble stille. Det var som om hun forventet en slags forklaring eller avstandserklæring. Og godt vant med slike situasjoner som jeg er, gikk jeg umiddelbart i forsvarsposisjon og begynte å ta avstand. Er dette rettferdig?

En bør på skuldrene

Forrige uke skrev Kamil Azhar kronikken «Kjære imamer: Er dette greit?», hvor han uttalte at imamer og andre muslimske ledere må ta avstand fra de radikale islamistene. De er få, men selvfølgelig ikke få nok, og herjer rundt på alle norske medier i disse dager. Yousef Assidiq kom med sin støtte til oppfordringen, og jeg er også så enig i dette som det går an å bli.

Det jeg derimot ikke er enig i, er at det er alle muslimers plikt å motarbeide religiøs fanatisme, som Basim Ghozlan hevdet på Dagsnytt 18.

Slitsomt

Jeg vet hvor slitsomt det kan være å være muslim i dagens samfunn. Noen ganger ønsker jeg å ikke bli sett på som annerledes. Noen ganger ønsker jeg å kunne åpne en avis, uten å lese noe negativt om islam og muslimer.

Jeg kjenner ønsket om å kunne lene seg tilbake, og være en av tusen fisk i havet.

Muniba Ahmad

Jeg kjenner følelsen av å bli diskriminert, såret og mobbet. Jeg kjenner ønsket om å kunne lene seg tilbake, og være en av tusen fisk i havet. Midt blant alle disse følelsene hadde det vært godt å slippe å ta avstand fra Ubaydullah og gjengen hans.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Syke fanatikere

Som en troende muslim, provoserer det meg å i det hele tatt høre ordet «Gud» fra munnen til radikale islamister. Det provoserer meg dypt inn i sjela. Til og med mer enn når noen stempler meg som hjernevasket, fordi jeg går med et plagg på hodet.

Jeg er ikke enig med noen av de syke fanatikerne som gang på gang kommer med helt forskrudde uttalelser.

Muniba Ahmad

Jeg er ikke enig med noen av de syke fanatikerne som gang på gang kommer med helt forskrudde uttalelser. Bur dem inne bak lås og slå, for den saks skyld. Det er jo ikke tvil om at de utgjør en reell trussel for samfunnet. Muslimske ledere i Norge må helt klart reagere mye sterkere mot disse ekstremistene enn de har gjort hittil.

LES OGSÅ: Reklameplakat for ekstremisme

Langt unna vår virkelighet

På den andre siden synes jeg man skal være forsiktig med å forplikte alle muslimer til å motarbeide religiøs fanatisme. «Ingen muslimer kan stilltiende sitte og se på bøller som gjør sitt ytterste for å tie folk til taushet», skriver Yousef Assidiq. Selvfølgelig er vi alle imot det disse religiøse fanatikerne holder på med. Men vanlige norskmuslimske borgere må få slippe å ta avstand fra radikale islamister hver gang de kommer på banen. Det er ikke spesielt gøy. Det er rett og slett slitsomt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Det er egentlig trist at man forventer at enhver muslim tar avstand fra radikale islamister, terrorister, bomber, Profetens Ummah eller hva det nå enn måtte være, 25 timer i døgnet. Disse meningene og handlingene er like fremmede for oss, som for alle ikke-muslimer. Skal jeg komme på banen hver gang Ubdayllah Hussain uttaler seg, skal jammen meg Carl I. Hagen få gjøre det samme.

Skal jeg komme på banen hver gang Ubdayllah Hussain uttaler seg, skal jammen meg Carl I. Hagen få gjøre det samme.

Muniba Ahmad

Dessuten tror jeg at alle med et snev av vett i hodet nå har lært seg å skille mellom Ubaydullah og normale muslimer som Basim Ghozlan, meg og resten av de 99,9 prosent muslimene i Norge. Hvis ikke, er det virkelig på tide.

Kampen mot ekstremisme

Ikke alle muslimer er like samfunnsengasjerte som utrolige Yousef Assidiq. Flesteparten vil bare være tilfeldige mennesker, som ikke hele tiden assosieres med islam. Da synes jeg det er urettferdig å forvente noe annet. Ved å hele tiden ta avstand fra muslimske ekstremister, både foran venner og media, mener jeg at vi bevisst velger å sidestille oss med den type temaer. Er det ikke snart en selvfølge at disse fanatikerne ikke har noe til felles med oss?

Ved å hele tiden ta avstand fra muslimske ekstremister, foran venner og media, mener jeg at vi bevisst velger å sidestille oss med den type temaer.

Muniba Ahmad

Jeg sier ikke at vi skal slutte å bekjempe ekstremisme. Det er klart at det er en lang vei å gå før vi når målet. Alle, ikke-muslimer, så vel som muslimer, må være med på denne bekjempelsen. Jeg personlig er svært opptatt av denne kampen.

Slapp av

Men er det riktig å forvente at alle vanlige muslimer, spesielt unge, skal gå rundt og konstant ta avstand fra radikale islamister og alt som har med det å gjøre? Norske borgere med en annen hudfarge og tro har fått nok av å sette seg i forsvarsposisjon. Vi vil nå bidra i det fantastiske samfunnet vi er en del av, også på andre områder enn de som omhandler Arfan Bhatti og Ubaydullah Hussain.

Så slapp av og len dere tilbake, mine muslimske medborgere. Det forventes ikke at dere hele tiden skal ta avstand fra noe som er så langt unna deres virkelighet som svin er. Eller gjør det?