NRK Meny
Kronikk

Lærerløft og arbeidstid

Utdanningsforbundet og KS er uenige om de samme tingene de alltid har vært uenige om. Nå bør de innstille seg på å endre tidsbruken til lærerne.

Kjemilærer

Lærere må ha tid til kompetanseutvikling og planlegging. Det vil Mathilde Fasting fra Civita at de skal ha. Bildet viser kjemiundervisning i Oslo, antakelig på 50-tallet.

Foto: Ukjent / Oslo byarkiv (CC BY-NC-SA 2.0)

KS og Utdanningsforbundet har startet sine forhandlinger om ny arbeidstidsavtale for lærerne. De er uenige om de samme tingene de har vært uenige om i mange år: Utdanningsforbundet vil at lærerne skal beholde styringsretten over sin egen arbeidstid, og vil ikke utvide arbeidsåret. KS vil at arbeidstiden skal ha en ytre ramme, og at lærernes arbeidsdag skal ligne mer på en vanlig arbeidsdag.

I dag arbeider lærerne lengre uker enn andre som har vanlig arbeidstid. Det er fordi deres arbeidsår er kortere enn et vanlig arbeidsår. Lærernes arbeidsår, målt i antall timer, avviker ikke mye fra et vanlig norsk arbeidsår. Norske elever går på skolen i 38 uker eller 190 dager. Lærerne bruker i tillegg til dette seks dager til kompetanseutvikling og planlegging.

Et normalarbeidsår for andre offentlige ansatte er på ca. 47 uker. Siden lærerne har et kortere arbeidsår, målt i uker, enn andre arbeidstakere, samtidig som årsverket, målt i timer, er det samme, vil en vanlig arbeidsuke for en lærer være rundt 43,5 timer, mens vanlig arbeidstid for øvrig er 37,5 timer per uke.

Tette uker

Det første stridspunktet er en utvidelse av arbeidsåret. En lærerarbeidsuke kan være tettpakket. Tiden som skal settes av til kompetanseutvikling, og det nå foreslåtte lærerløftet, kan være vanskelig å få til i praksis. Siden arbeidspresset er stort i løpet av skoleåret, vil det være lurt å se på om arbeidstidsavtalene åpner for en utvidelse av skoleåret.

Når elevene har fri, er det mulig å gjennomføre mange arbeidsoppgaver som ellers må presses inn i en trang hverdag. Det vil kunne gi bedre tid til konsentrasjon.

Mathilde Fasting, Civita

Når elevene har fri, er det mulig å gjennomføre mange arbeidsoppgaver som ellers må presses inn i en trang hverdag. Det vil kunne gi bedre tid til konsentrasjon. Kompetanseutvikling, forberedelser og kollegialt samarbeid vil kunne gjennomføres uten avbrekk, og elevene vil kunne få mer lærerkontakt når de er på skolen.

Det andre stridspunktet er hvordan arbeidstidsavtalen er lagt opp med utgangspunkt i hvilke fag den enkelte læreren underviser i. Ulike fag gir ulik fast tid til forberedelse og etterarbeid, uavhengig av lærerens erfaring og kompetanse i faget.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Økt tilstedeværelse

Det vesentlige må være å tenke gjennom hvilke oppgaver som skal løses, heller enn fordeling av timer og minutter. En fast undervisningstid, uavhengig av fag, vil kunne lette gjennomføringen av arbeidstidsplanene. I dagens system er det tiden som bestemmer. Med en overordnet arbeidstidsavtale vil det i større grad være arbeidsoppgaver, erfaring og kompetanse som styrer hvordan ressursene utnyttes.

Dette ser tilforlatelig ut, men det er det ikke. Lærerorganisasjonene ser ikke ut til å være innstilt på en utvidelse av arbeidsåret mot kortere arbeidsuker.

Mathilde Fasting, Civita

En positiv effekt av en omlegging vil være at noen lærere, gjerne unge og mer uerfarne, som vil ha behov for mye tid til forberedelse og etterarbeid, vil kunne få det, mens lærere med lang erfaring eksempelvis kan benytte sin arbeidstid til flere undervisningstimer, mer elevkontakt eller til veiledning for mer uerfarne kolleger. Økt tilstedeværelse ved skolen gir også gevinst i form av bedre og mer samarbeid mellom kolleger.

Varierende behov

Det tredje stridspunktet er hvem som skal ha styring med lærernes ubundne tid. Mellom en tredjedel og fjerdedel av lærernes årsverk, avhengig av fag og alderstrinn, er såkalt selvstendig tid. Denne tiden kan læreren benytte til egne oppgaver, uavhengig av arbeidsplassen. Dersom arbeidstiden kun defineres som en ytre ramme, det vil si 37,5 timers arbeidstid per uke, betyr det at inndelingen i bunden og ikke bunden eller selvstendig tid vil bortfalle.

Noen lærere vil ha behov for mye tid utenom undervisningen, andre vil ha behov for mindre. Dermed bidrar dagens inndeling til rigiditet og lite fleksibel utnyttelse av hver enkelt lærers kapasitet, effektivitet og behov. Legges systemet om til en generell arbeidstid, vil det være behovet ved den enkelte skolen, i samråd med hva den enkelte lærer har av arbeidsoppgaver, som er avgjørende. Om tiden benyttes hjemme eller på skolen, kan den enkelte skoleleder, i samråd med læreren, avgjøre.

Det er ikke enkelt å se hvordan man skal få tid til kompetanseutvikling med dagens arbeidstidssystem.

Mathilde Fasting, Civita

Dersom arbeidstiden benyttes på skolen, og ikke er bundet av ulike rigide arbeidstidsbestemmelser, kan det også bli enklere å dekke behovet for vikarer og utnytte lærernes arbeidstid på hver enkelt skole. Det vil være skoleleders ansvar å disponere og styre ressursene. Dersom skoleleder kan disponere hele lærerårsverket, vil det også være mulig å etablere en pott med timer der timer kan legges inn og brukes til vikartimer eller til andre timer som trenger ressurser.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Tid til utvikling

Dette ser tilforlatelig ut, men det er det ikke. Lærerorganisasjonene ser ikke ut til å være innstilt på en utvidelse av arbeidsåret mot kortere arbeidsuker. De vil heller ikke forlate systemet med et fastspikret system organisert etter fag og erstatte det med en ramme som tar hensyn til oppgaver som skal gjøres og kompetansen til hver enkelt lærer.

De borgerlige partiene har gått til valg på et lærerløft og kompetanseutvikling for lærere. Det er klart at gode lærere med god kompetanse er viktig for fremtidens elever og sannsynligvis det som er den avgjørende forskjellen mellom en skole som lykkes og en som ikke lykkes. Men det er ikke enkelt å se hvordan man skal få tid til kompetanseutvikling med dagens arbeidstidssystem.