I Stortingets spørretime 7. mai bekreftet statsråd Vidar Helgesen at regjeringen ønsker å kutte i støtten til de frivillige organisasjonenes opplysningsarbeid. Vi er redd regjeringen vil gjøre dette uten å tenke gjennom konsekvensene. Gjennom arbeidet til de frivillige organisasjonene blir et stort antall nordmenn engasjert for viktige miljø- og utviklingsspørsmål, enten det er kamp mot hugst av regnskog og unødig bruk av palmeolje, eller for verdige arbeidsforhold og levelig lønn i klesindustrien.
LES OGSÅ: Den gode vilje gir resultater
Mange organisasjoner er også viktige bidragsytere til en kritisk og konstruktiv utviklingsdebatt i Norge, som har ført til at Norge er langt fremme i saker som kampen mot kapitalflukt fra utviklingsland og med å gjennomføre en revisjon av utviklingslands gjeld. Dette frykter vi det vil bli mindre av hvis støtten kuttes, noe erfaringene fra liknende kutt i Sverige og Danmark har vist.
LES OGSÅ: Legg ned norsk bistand
Mindre nyskapende og gjennomtenkt politikk
I Danmark kuttet den borgerlige regjeringen kraftig i støtten i 2006, med begrunnelsen om at bistandsorganisasjonene selv kunne betale for det den danske regjeringen regnet som reklame for bistand, selv om det i likhet med Norge i dag ikke var det støtten ble brukt til. Resultatet var paradoksalt: med trange budsjetter og hard konkurranse om givermidlene måtte de danske frivillige organisasjonene ty til mer reklame for eget arbeid, på bekostning av forklaringer på hvorfor det er skjevfordeling og fattigdom i verden, og hvilke grep som kan tas for å endre dette.
I Sverige strammet den borgerlige regjeringen inn på retningslinjene for å motta støtte. Der ble det forbudt å bruke midlene på å snakke om et utviklingspolitisk tema som det var politisk uenighet om i Riksdagen. Det gjorde støtteordningen meningsløs med tanke på å skape en bedre utviklingspolitikk, og dermed ble det helt naturlig å kutte den i neste omgang. I både Danmark og Sverige ble den utviklingspolitiske debatten dårligere som følge av disse kuttene, og som en følge av det fikk man mindre nyskapende og gjennomtenkt politikk.
LES OGSÅ: Business inn, bistand ut?
Mer, ikke mindre
Støtteordningen gjør det mulig for norske organisasjoner å starte debatter som etter hvert leder til bedre politikk, til glede for verdens miljø og internasjonal utvikling. Arbeidet til organisasjoner som mottar støtte er viktig for at nordmenn kan se sammenhengene mellom hva vi gjør i Norge og hva som skjer i resten av verden. I den verden vi nå lever i er det for lengst blitt slik at valg som politikere eller borgere i Norge fatter kan ha store konsekvenser for mennesker i andre deler av verden, enten det er snakk om hvor mye klimagasser vi slipper ut, hvordan oljefondet investeres, hvordan klærne våre lages eller hvordan norsk næringsliv opererer i utlandet.
De frivillige organisasjonens arbeid er svært viktig for å skape en forståelse blant folk for disse sammenhengene, og ikke minst gi norske borgere og politikere den kunnskapen de trenger for å kunne handle ansvarlig på bakgrunn av det. Med de utviklingsutfordringer verden står overfor er det tydelig at vi trenger mer, ikke mindre, av dette arbeidet.
LES OGSÅ: Gir vi fånyttes millionhjelp til Afghanistan?
Uenige i regjeringens påstand
For det er nettopp gjennom en bred og kritisk utviklingsdebatt, hvor de frivillige organisasjoner med bred folkelig forankring engasjerer vanlige mennesker i Norge for en mer rettferdig og bærekraftig fremtid, at vi driver Norges utviklingspolitikk fremover. Derfor er vi veldig uenige i påstanden fra regjeringen om at støtteordningen ikke gir god utviklingseffekt. I tillegg til gjeldsrevisjon og kamp mot kapitalflukt fra utviklingsland har de frivillige organisasjonene vært viktige i arbeidet for en internasjonal våpenhandelsavtale, og sørget for at oljefondet investeres på en etisk og mer bærekraftig måte, for å nevne noe. Dette gjør norsk utviklingspolitikk, også den Børge Brende fører, bedre.
At norske organisasjoner spiller denne viktige rollen er noe som representanter for regjeringen tidligere har gitt uttrykk for. «Frøet som gjør at noe blir til reell politikk kommer ofte fra det sivile samfunnet», sa statssekretær Morten Høglund på en debatt nå i vinter.
LES OGSÅ: Færre land skal få norsk bistand
Venter mer av utenriksministeren
I dag mottar norske organisasjoner 65 millioner kroner i støtte til opplysningsarbeid, innenfor et utviklingsbudsjett på 33 milliarder kroner. Selv om infostøtten utgjør en liten andel av det totale utviklingsbudsjettet er den et avgjørende bidrag til at vi har kritiske røster og aktive pådrivere innen utviklingspolitikken. Da kan det for enkelte politikere kanskje virke fristende å fjerne denne støtten.
Vi venter imidlertid mer av en utenriksminister fra Høyre. Et av det pluralistiske, liberale demokratiets fremste kvalitetstegn er at det i enhver debatt finnes mange stemmer med ulike perspektiv, og at disse perspektivene gir politikerne mulighet til å fatte bedre avgjørelser. Dette gjelder også i utviklingspolitikken. Som en utenriksminister med ansvar for utviklingspolitikken, i en regjering med en sterk ambisjon om å se disse områdene i sammenheng, har Børge Brende i aller høyeste grad interesse av at dette fortsetter.
