Rapport etter rapport kommer med advarsler om hvor korrupt den afghanske regjeringen er. Samtidig reiser president Hamid Karzai rundt i verden for å be om mer penger. Blant annet besøkte han Norge 5. februar, hvor Jens Stoltenberg lovet ham 750 millioner kroner i året fram til 2017.
Makthavere i Afghanistan har ranet til seg mellom 2 og 4,5 millioner dekar offentlige landområder, viser to rapporter fra 2012. Landområdene blir brukt til boligområder, byer, bensinstasjon eller jordbruksarealer. Forbryternes navn står i rapportene, men ingen tør å spørre dem hvorfor de har gjort det.
Toppen av isfjellet
En ny rapport fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) viser at folk i Afghanistan til sammen betalte 3,9 milliarder dollar i bestikkelser i 2012. Dette utgjør dobbelt så mye som landets innenlandske omsetning og en fjerdedel av bistanden som Afghanistan ble lovet på Tokyo-konferansen i fjor. 50 prosent av befolkningen har måttet betale bestikkelser for å få tilgang til vanlige offentlige tjenester. Dette er en 40 prosent økning i bestikkelser sammenlignet med 2009. «Å betale i bestikkelse er en akseptert del av dagliglivet», står det i rapporten.
I 2010 ble Kabulbank svindlet for 891 millioner dollar av blant annet Karzais bror, Mahmood Karzai og Qasim Fahims bror, Haseen Fahim. Tre år etter har 20 av svindlerne, inkludert bankformannen, Sherkhan Farnood, og administrerende direktør, Khalilullah Ferozi, blitt dømt til fem år i fengsel hver. Men Karzais og visepresidentens brødre er frie, og påtalemyndigheten stille. «Den virkelige svindleren er visepresidentens bror», sa Farnood til retten.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Korrupsjon
I 2009 skrev The New York Times «Korrupsjon i Afghanistan: Alt er til salgs». Siden da har situasjonen blitt mye verre.
På en pressekonferanse med Stoltenberg 5. februar lovet Karzai å bekjempe korrupsjon, jobbe for et godt styresett og bruke pengene forsvarlig. Han snakket velformulert og smilende, sendte dype øyekast til journalister og Stoltenberg innimellom for å vise sin troverdighet. Jeg ble imponert over hvor erfaren han framstod. Min samboers kommentar var følgende: «Etter tolv år diplomatisk spill med nesten alle verdensledere, er han blitt erfaren nok til å vise seg troverdig».
Systemfeil
Karzai la seg flat etter at han var under tydelig press fra stortingsrepresentanter som uttrykte bekymring over korrupsjon. Gro Holm, NRKs utenrikskommentator, skriver at Karzai «har til gjengjeld forpliktet seg til å bekjempe korrupsjon og jobbe for godt styresett». Men kan løftene fra talerstolen i Oslo garantere at pengene faktisk brukes til formålet det skal?
Korrupsjon i Afghanistan er ikke en mindre diagnose eller en liten feil i systemet som kan rettes opp eller forbedres med enkle grep. Det er hele systemet, og derfor er det ikke mulig å forbedre det, med mindre man bygger opp alt på nytt, noe som hverken er mulig eller den beste løsningen for NATO-landene akkurat nå.
Det er heller ikke beste løsning for Vesten, fordi Karzai-regimet har kostet tolv år, tusener av menneskeliv og milliarder av dollar, og derfor blitt en prestisjesak. Nå finnes det hverken ressurser, tid eller motivasjon til å begynne på nytt.
LES OGSÅ: Frykter kvinners rettigheter blir ofret
Bestikkelser
Et regime som får fire milliarder dollar i bestikkelser fra sin egne fattige borgere på ett år, i tillegg til hundrevis av millioner i vestlig humanitær bistand, kan fordøye 750 millioner kroner uten å tygge det. En krokodille som svelger hele sebraen i ett jafs, kan spise et ungt rådyr til dessert. Derfor kommer den norske bistanden bare til å forsyne et nettverk som general Petraeus, den tidligere øverstkommanderende for de amerikanske styrkene i Afghanistan, kalte «a crime syndicate».
Jeg regner med at den norske regjeringen vet hvor korrupt Karzai-regimet er. For det første ble Afghanistan kåret til mester i korrupsjon av International Transparency. For det andre har Norge vært med på å bygge opp dette systemet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Tolv års prøvetid
Folket i Afghanistan trenger norsk hjelp sårt, de trenger mat, tak over hodet og varme. Det at Norge fortsatt har vilje til å hjelpe det afghanske folket er prisverdig. Men å gi pengene til Karzai-regimet er feil måte å hjelpe på. Er det forsvarlig å fortsette å gi hundrevis av millioner kroner fra fellesskapet til et slikt regime? Tolv år burde vært nok prøvetid.
Så, hva er løsningen? Det er ikke lett å svare på. Men nesten en hvilken som helst annen bistandspolitikk er bedre enn den nåværende. Et alternativ er å bruke pengene til konkrete prosjekter direkte gjennom lokale råd, uten noen mellomledd. Å bruke hele summen gjennom norske og internasjonale NGO–er, selv om da en stor del forsvinner i deres byråkrati, er fortsatt mye bedre enn ingenting. I dag går en mindre del av pengene til oppnevnte NGO-er. Den beste muligheten jeg ser, er å bruke en stor del av bistanden til å styrke sivilsamfunnet. Her ligger grunnlaget for landets framtid.
