Færre land skal få norsk bistand

– Over tid må vi operere med noe færre land for å sørge for at vi får større effekt av den bistanden vi gir, sier Brende til NRK.

Ifølge regjeringen vil bistanden bli mer effektiv ved å redusere antall land fordi færre penger da vil gå til administrasjon. Men hvilke land som må klare seg uten norske penger i framtida, vil ikke Brende si noe om.

– Jeg kunne ha listet opp noen land som er aktuelle, men jeg er litt bekymret for at det blir en identifisering som ikke er hensiktsmessig for de landene.

– Dette er jo en konsekvens av politikken, hvorfor kan du ikke bare si det nå?

– Dette vil bli tydeliggjort at de dokumentene som kommer til Stortinget. Retningen er klar, men hvis jeg nevner noen land nå, så blir det en stigmatisering av disse landene, svarer Brende.

• Les også: Norad: – Bistand til helse og utdanning nytter
• Les også: Stadig flere tviler på at bistand gir resultater

(Artikkelen fortsetter under videoen)

SV: Stopper opplyst bistandsdebatt

Stortingsrepresentant Snorre Valen (SV) sier til NRK at han vil diskutere kuttene med regjeringen. SV-politikeren er oppgitt over at Brende ikke vil si hvilke land det gjelder.

– Når utenriksministeren ikke legger fram listen, så hindrer han er opplyst debatt om dette.

Valen har liten forståelse for argumentet om at landene blir stigmatisert dersom Brende røper hvem som skal droppes fra den norske bistandslisten.

– Det vil jo uansett bli kjent når han legger det fram, sier Valen.

Også KrF-leder Knut Arild Hareide er skeptisk til regjeringens planer.

– Jeg vil nok ikke gå like langt som regjeringen gjør. Jeg ser ingen grunn å ha en sterkere konsentrering når det gjelder frivillige organisasjoner som driver omfattende bistandsarbeid.

Hareide er imidlertid villig til å konsentrere, altså kutte ned antall mottaksland, når det kommer til den statlige bistanden Norge gir direkte til andre stater.

– Vi må se på hvilke land vi prioriterer.

Hareide understreker at norske bistandsorganisasjoner har opparbeidet en enorm kunnskap om de ulike landene de opererer i.

– Det gjør at de gir noe av den mest effektive bistanden vi har i dag. Å redusere den fordi vi skal konsentrere bistanden, er feil vei å gå.

• Les også: Slik har KrF og Venstre endret budsjettet

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Brende: – Må tenke nytt

Men endringene Brende varsler nå kommer ikke som noen overraskelse på Hareide og resten av det politiske Norge.

I regjeringsplattformen til Høyre og Frp står det at regjeringen vil «gjennomgå eksisterende bistands- og samarbeidsavtaler med sikte på at antall mottakerland reduseres. Tematisk og geografisk konsentrasjon skal bidra til økt effektivitet og større kompetanse i oppfølging og administrasjon som følge av en smalere portefølje».

I fjor uttalte Høyres stortingsgruppe at tradisjonell bistand utenfor Afrika skal kuttes helt, og bare gis til demokratioppbygging.

Ifølge Brende betyr ikke dette at land i andre verdensdeler skal kuttes fra bistandsbudsjettet, men at støtten skal bli «mer tematisk».

– Når det gjelder Latin-Amerika, så går det ikke an å si at vi ikke skal drive bistand eller u-hjelp der, sier han og viser til at Norge i større grad skal fokusere på menneskerettigheter framfor tradisjonell bistand når det kommer til land utenfor Afrika.

• Les også: Slik vil ekspertene endre bistanden

Ifølge Brende er FNs tusenårsmål en viktig rettesnor for bistandspolitikken Norge skal føre. Innen 2030 skal verdens land utrydde all ekstrem fattigdom. For å nå det målet må man tenke nytt om bistand, mener Brende.

– Det ene er at vi må sørge for at vi får mer igjen for de ressursene vi bruker, altså at u-hjelpen utløser investeringer og en politikk i utviklingsland som styrker utviklingselementene.

– For å få mer ut av norsk bistand vil det også være naturlig å konsentrere seg om noen færre land, der vi også tenker tematisk og styrker innsatsen overfor jenter og utdanning.