NRK Meny
Replikk

Kunstig intelligens til folket!

Internettgigantene leder an i anvendelse av kunstig intelligens, men vi har like gode muligheter her i Norge.

Robot

Facebook og Google ligger fremst i løypa i utviklingen av kunstig intelligens, men vi har gode muligheter også her i Norge hvis det er vilje til å satse, skriver replikkforfatterne. (Ill.foto)

Morten Goodwin i Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR) ved Universitet i Agder skriver i sin kronikk 20. august om hvordan de store internettaktørene Google og Facebook står på terskelen til å dominere markedet for kunstig intelligens. Han skriver at «Google, Facebook og de andre gigantene klarer å utnytte kunstig intelligens fordi de sitter på … data, regnekraft og algoritmer».

Det stemmer at de har data og regnekraft, men selve motoren, algoritmene, deler de på. Dette gjelder ikke kun teoretiske vitenskapelige artikler som bare forstås av de med doktorgrad på feltet – både Facebook og Google publiserer sine rammeverk og algoritmer gjennom åpen kildekode.

Det aller meste av artikler publiseres på ArXiv, som er en åpen og gratis portal. I tillegg finnes initiativer som OpenAI, støttet av Tesla-grunnlegger Elon Musk, som har kun ett formål: gjøre fremskritt (altså algoritmene) i kunstig intelligens tilgjengelig for alle. Dette muliggjør at alle kan lære av hverandre, og demokratiserer forskningen.

Facebook og Google publiserer sine rammeverk og algoritmer gjennom åpen kildekode.

Men enhver motor behøver også drivstoff, og det er data. Her sitter Google og Facebook på enorme mengder. De offentlige organene i Norge gjør det samme, gjennom årevis med digitalisering. Kina leder an i så henseende, og har bestemt at satsing på kunstig intelligens er et viktig nasjonalt anliggende. Det fører til store investeringer fra både privat og offentlig hold. Kinesiske myndigheter gjør i tillegg store datamengder om befolkningen tilgjengelig.

Norge har det samme potensialet, og ville tatt grundig hånd om personvernet før en offentliggjøring av data. For minst like viktig som å skape grobunn for næringslivet, er bedre og mer effektive offentlige tjenester.

Telenor, NTNU og SINTEF har gått i spissen for en slik satsing gjennom Telenor-NTNU AI-lab. Telenor satser 50 millioner kroner på å skape et senter for forskning på og anvendelse av kunstig intelligens. Labben er åpen for andre selskaper, forskningsinstitusjoner og offentlige organer, og skal gjøre både regnekraft og data tilgjengelig, slik at algoritmer som er offentlig tilgjengelige kan anvendes på norske problemer, og nye algoritmer kan utvikles.

Vi har mulighetene til å bygge samme kompetanse i Norge.

Norge har også gode forutsetninger for infrastruktur for anvendelser av kunstig intelligens i stor skala. Vi har billig og miljøvennlig elektrisk kraft som kan drive store datasentre, og et gunstig klima for å kjøle dem ned. Nylig ble det kjent at det planlegges et av verdens største datasenter i Nordland, nettopp på grunn av disse faktorene.

Google og Facebook er kommet godt i gang med å få en dominerende posisjon i markedet for kunstig intelligens. Goodwin skriver at de må tvinges til åpenhet. Det er et bra prinsipp – men vi har mulighetene til å bygge samme kompetanse i Norge, inkludert mulighetene for regulering og åpenhet som er ønskelig for et transparent samfunn.

Det vil kreve en formidabel innsats, men det er en sjanse vi ikke kan la gå fra oss.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter