Fredag la regjeringen frem forslag til nok en krisepakke for å hjelpe blant annet kommuner og næringslivet etter 10 måneder med smitteverntiltak.
Pakken er den åttende i rekken, og er på over 16 milliarder kroner. Koronaregningen i 2021 er på tilsammen 65 milliarder kroner med dagens og allerede vedtatte bevilgninger.
Blant krisehjelpen norske bedrifter har fått så langt er:
- kontantstøtte som dekker faste kostnader inntil en maksgrense på nå 85 prosent
- utsatte betalinger av skatter og avgifter
- staten har tatt en større del av regningen når en ansatt blir permitter
Det er nå rett under 200.000 nordmenn som er registrert som arbeidssøkere hos Nav.
Antallet ledige jobber, drøyt 20.000, understreker hvor vanskelig situasjonen nå er for de nå som står utenfor arbeidsmarkedet: Det er rett over ni arbeidssøkende per ledige stilling. I februar 2020, altså før pandemien, var tallet på 2,6 arbeidssøkere per ledige stilling.
Skrekken er at ledigheten biter seg fast, og at mange blir sittende fast som langtidsledige.
Hvordan og hvor mye penger som brukes er en av de viktigste oppgavene for regjeringen fremover. Man må ikke bruke for mye penger, men heller ikke for lite penger. Og de må brukes riktig.
Går dette skeis, er det regjeringen som får skylden.
Ulike syn på løsninger
Det er mange måter å se krisen og pengebruk på.
På den ene siden har man mange norske økonomer, som for eksempel professor Steinar Holden ved Universitet i Oslo. Han, og flere, mener at tiltakene som brukes ikke må hindre omstilling.
Et av hovedpoengene til denne gruppen er at man ikke må la bedrifter som ellers ville gått konkurs, uten korona, drive videre på statens regning. Man må også passe seg for at statlige midler indirekte blir brukt som direkte støtte til eierne.
Det pekes også på at det blir mer fristende for bedrifter å permittere dersom staten tar en for stor del av regningen, som kan gi en betydelig samfunnsøkonomisk kostnad.
Lang permitteringstid øker også sannsynligheten for at den permitterte ikke kommer tilbake i arbeidsmarkedet, samtidig som at permitterte i mindre grad forventes å søke nye jobber. Da flyttes ikke ressursene og arbeidstakerne går ikke over til bransjer som vokser. Det står i veien for omstilling.
Tror norsk økonomi kommer raskt tilbake
Det finnes også andre økonomer, som sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea, som ikke helt forstår problemet med å bruke mye penger nå. Han mener at økonomien vil komme veldig raskt tilbake når smitterverntiltakene opphører, og at det er store sparebuffere hos befolkningen som står klare til bruk
Han peker på at i motsetning til andre kriser, så har vi nå ingen store ubalanser i økonomien å rydde opp i. Og fordi vi har offentlige støtteordninger som holder liv i de fleste virksomheter, så har de som er ledige et næringsliv og jobber å gå tilbake til.
Olsens syn er at det ikke er et stort behov for omstilling og omstrukturering, fordi de fleste virksomheter vil overleve – og de fleste vil kunne vende tilbake til samme jobb.
Han stiller spørsmålstegn ved om verden virkelig kommer til å se så innmari annerledes ut når vi er ferdig:
- Mange mener at markedsøkonomien må virke, men den er i realiteten satt ut av spill. Det er ekstremt urimelig at de som ikke får lov til å drive virksomhet, virkelig blir straffet. Er det én gang staten skal være forsikringsselskap for arbeidslivet, så er det i en slik situasjon, sa han på et seminar tidligere denne uken.
Trenger ikke legge bånd på seg
En tredje linje er linjen som blant annet FrP har lagt seg på. FrP mener det må bevilges raust til bedriftene. Nestleder i FrP, Sylvi Listhaug, pekte blant annet på at det nå er ekstra mye rom for pengebruk, ettersom oljefondet har vokst kraftig i 2020:
«Når oljefondet går med over 1.000 milliarder kroner i overskudd, og har økt med over 10 prosent på ett år, så er det ikke i hvert fall ikke grunn til å legge bånd på seg», sa hun til NRK Dagsrevyen torsdag.
Ønsker å trappe ned
Regjeringens linje virker å ligge tettest opp mot Holdens analyse. I et intervju med E24 tidligere denne måneden sier finansminister Jan Tore Sanner at flere støtteordninger kan ha uheldige langsiktige virkninger, og at han vil han trappe dem ned etter hvert som smittetiltakene blir trappet ned.
Han peker blant annet på dilemmaene ved å forlenge permitteringsordningen, og uheldige langsiktige insentiver ved kompensasjonsordningen.
En god plan for å komme seg ut av tiltakene vil trolig være en av hans hovedoppgaver denne våren.
Når vi er tilbake til normalen, har vi jo de samme langsiktige utfordringene i norsk økonomi som vi hadde før krisen.
De har ikke blitt mindre.
