Da regjeringa presenterte forslaget til krisepakke fredag sa statsminister Erna Solberg (H) at tiltakene fremover avhenger av hvordan pandemien utvikler seg.
Solberg la fram tre ulike scenarioer:
1: Flere vaksiner
I det mest optimistiske scenarioet vil det være flere vaksiner som godkjennes, og tilbudet fra produsentene økes.
– Det vil igjen kunne føre til at alle i risikogruppene får tilbud om vaksine til påske, og resten av den voksne befolkningen får tilbud om vaksine før sommeren, sier Solberg.
I dette scenarioet holdes muterte varianter av viruset under kontroll, og vaksinene virker positivt på infeksjon og smittsomhet.
– Utviklingen er lovende i hele Europa, og i beste fall kan de fleste smitteverntiltak avvikles før sommeren, sier Solberg.
2: Muterte varianter får fotfeste
I mellomscenarioet vil det være vaksineleveranser som blir forsinket. Det medfører at risikogruppene får tilbud om vaksine før sommeren og resten av den voksne befolkningen før årsskiftet.
Samtidig får muterte varianter av viruset fotfeste, men de holdes under kontroll gjennom testing og smittesporing.
– Noen av smitteverntiltakene kan avvikles fra i sommer, men mange må beholdes utover høsten. Alle smitteverntiltak vil kunne avvikles ved årsskiftet, med noen unntak, sier Solberg.
3: Oppslutningen om smitteverntiltakene synker
I det mest pessimistiske scenarioet klarer man ikke å få vaksinert mange nok til at det er mulig å avvikle smitteverntiltakene i løpet av året. Det kan enten være fordi produsentene ikke klarer å levere nok vaksiner eller fordi nye virusvarianter gjør vaksinene ineffektive.
Hivs oppslutningen om smitteverntiltakene synker, kan det bli nødvendig med enda strengere tiltak.
Dette er de viktigste forslaga i krisepakka
- Regjeringa foreslår å sette av 1,5 mrd. kroner til eventuell statlig deltakelse i et evigvarende lån (hybridlån) til Norwegian Air Shuttle ASA. Totalt foreslår regjeringa 4,2 milliarder kroner ekstra til luftfarten i denne proposisjonen. Av disse skal Avinor få 2,75 milliarder kroner
- Målrettede tiltak på rundt 1 mrd. kroner for studenter for å motvirke frafall og forsinkelser i studiene
- Kompensasjonstiltak forlenges ut juni
- 500 millioner kroner skal gå direkte til kommuner som har fått store utgifter
- 500 millioner skal kommunene gi videre til lokale bedrifter i spesielt hardt rammede bransjer. Dette gjelder særlig de som faller utenfor de vanlige støtteordningene.
- Regjeringa foreslår å ta en større del av bedriftenes regninger ved å heve taket i kompensasjonsordninga fra 80 til minst 85 prosent av faste kostnader ut juni. Dette har en prislapp på rundt 4 milliarder kroner.
- 1 milliard til forsterket innsats overfor langtidsledige om permitterte. 320 millioner av disse skal gå til Nav
- 1 milliard til å forlenge omstillingsordningen for event- og reiseliv fram til 30. juni
- Små og mellomstore bedrifter i vekst kan nå søke om ytterligere 500 millioner kroner til utviklingsprosjekter i 2021 gjennom Innovasjon Norge
- 260 millioner kroner til videreføring av støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer til 30. juni
- Forlenger regler for sykepenger ved koronarelatert fravær til 30. juni
- 650 millioner kroner til å forlenge stimulerings- og kompensasjonsordninger for kultur, frivilighet og idrett fram til 1. september
- 500 millioner til sommerskolen
- Karantenehotellordningen utvides ut juni
- Ordningen med å midlertidig utsette betaling av skatt og avgift forlenges ut juni
En ny tiltakspakke på 323 millioner med sju målrettede grep skal styrke opplæringstilbudet og informasjonstiltak mot flyktninger og innvandrerbefolkningen. Det dreier seg om mer norskopplæring, informasjonstiltak og utvidet introduksjonsprogram.
Regjeringa foreslår overfor Stortinget å bevilge til sammen 165 millioner kroner til sikring av områdene rundt skredet i Gjerdrum, økt kartlegging av kvikkleireområder og økte midler til øvrige krisetiltak i 2021.
- 100 millioner kroner til tiltak for lærlinger og lærekandidater som er eller står i fare for å bli permittert eller miste læreplassen, og for at flere skal få en læreplass.
Foreslår 100 millioner kroner ekstra for å kunne sikre et grunnleggende togtilbud
Vil bruke nær 20 milliarder kroner mer fra Oljefondet
Koronaregninga i 2021 er på tilsammen 65 milliarder med dagens og allerede vedtatte bevilgninger.
Oljepengebruken i statsbudsjettet vil øke med 18,6 milliarder kroner som følge av de nye krisetiltakene regjeringa foreslår.
Dermed ligger det an til en oljepengebruk i 2021 på 363,2 milliarder kroner, dersom forslaget blir vedtatt. Det tilsvarer 3,3 prosent av oljefondet.
I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram i oktober, var oljepengebruken drøyt 313 milliarder kroner. Etter behandlinga i Stortinget hadde summen økt til 344,6 milliarder kroner. Nå økes altså uttaket ytterligere.
– Det er veldig mye penger, men nødvendig i den situasjonen vi nå er i, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).
Han sier «vi er veldig heldige i Norge, mens andre land setter seg i bunnløs gjeld», har vi oljepenger å ta av:
– Det er lett å bli fartsblind når det går så mye penger ut. Pengene vi bruker i denne krisepakka er langt mer enn det vi kan bruke i hele statsbudsjett i åra som kommer. Men det er nødvendig hvis ikke blir det flere konkurser, flere arbeidsledige og vanskeligere å komme ut av krisa, sier finansministeren.
Må få flertall i Stortinget
Krisepakka må få et flertall i Stortinget for at den kan settes ut i live.
– Det naturlige nå er at vi setter oss ned med Fremskrittspartiet, sier finansminiser Jan Tore Sanner (H).
Ap, Frp, SV og Sp har tidligere overkjørt regjeringa og lansert en egen krisepakke med 23 punkter. Partiene har sammen flertall i Stortinget.
De kan dermed bestemme hva som blir den endelige krisepakka, om de blir enige seg i mellom.
Saken skal opp i Stortinget 19. februar.
