NRK Meny
Normal

Kropp og avsky

Hele tida møter vi noe eller noen som sier at naturen har skapt oss feil.

Undertøy

«Når sjølbildet blir dytta ned i skoa er det lett å gå drastisk til verks. Noen legger seg under kniven. Jeg for min del slutta å pule», skriver Helene Guåker. Illustrasjonsfoto.

Foto: ScanStockPhoto

Helene Guåker er spaltist i Ytring, på radio og nett.

Sommeren 1998. Jeg er femten år og har fått meg kjæreste. En jeg veit at jeg kommer til å ligge med. Jeg tenker ikke på hår på leggene, det krusete underlivet eller hvordan kjønnsleppene mine ser ut. Jeg tenker bare på at jeg snart skal pule for første gang.

Femten år seinere står jeg i dusjen i garderoben til svømmehallen. Ungene jeg kjenner så godt, men som ikke er mine, har slutta å prate, slutta å flire. Jeg åpner øynene. De stirrer fjetra fra underlivet og opp til ansiktet mitt, og så bryter de ut i et kollektivt latterbrøl.

– Hva er det som er så jævla artig, spør jeg.

De svarer:

– Du. Har. Hår.

Nytt latterbrøl.

– Ja, det kommer dere til å få når dere blir store også, svarer jeg. Det er faktisk helt naturlig.

– Æsj!, sier den eldste.

– Da skal jeg ta det bort, sier den mellomste.

– Det er ekkelt, sier den minste.

Januar 2017. Jeg ser «Innafor» på NRK og lærer at damer går det til drastiske steget å operere vekk deler av kjønnsleppene. Det er lett å la seg provosere av det intimkirurgen Halvdan Vier Simensen sier om programleder Emma Clare Gabrielsens underliv. Han prater om normalitetsområdet, sier: «Du er jo ikke noe spesielt stor». Som om stor er noe negativt. Han tror heller ikke at Gabrielsens kjønnslepper syns i nevneverdig grad når hun står rett opp og ned. Hva så, om de hadde syntes?

Med denne blottleggelsen vokste fokuset på utseendet i dalstrøka innafor

Jeg har et behov for å ta et steg til sida og spørre meg sjøl hva som har skjedd fra den gangen jeg pulte for første gang: Jeg husker godt de sjokkerte blikka jeg veksla med klassevenninnene mine i garderoben, da vi et drøyt år seinere, i 1999, så noen jenter på ei anna linje, som hadde frisert en grotesk strek midt foran – ei såkalt landingsstripe.

Det varte ikke lenge før vi var der sjøl. Derfra var det plutselig ingen vei tilbake. Det var utelukka å pule med noen uten å være enten helt glatt både foran og under, som en liten unge, eller den «voksne» varianten: glatt, men med en trimma trekant foran.

Og med denne blottleggelsen vokste fokuset på utseendet i dalstrøka innafor. Vi begynte å få følelsen av at det var noe som var riktig og noe som var feil. Begynte å stille oss sjøl spørsmålet om noen ville like oss, ikke minst pule med oss, hvis vi ikke så ut sånn som vi nå begynte å innse at vi «skulle» se ut.

Når sjølbildet blir dytta ned i skoa er det lett å gå drastisk til verks. Noen legger seg under kniven. Jeg for min del slutta å pule.

Det her handler ikke egentlig om kjønnslepper og hår. Det handler om hvordan vi læres opp til å se på noe naturlig som usexy og ekkelt. Hvem har skapt dette vrengebildet?

Vi bombarderes av retusjerte og plastisk opererte kropper, og veien til perfeksjonisme fra alle kanter. Hver eneste dag. Plakater på vei til jobb. Magasiner for damer, gjerne av damer. Tv-programmer. Blogger. Instagramprofiler. Intimkirurger.

Hele tida møter vi noe eller noen som sier at naturen har skapt oss feil. Det må vi se til å gjøre noe med: Vi må spise sånn og sånn. Trene sånn og sånn. Gå sånn og sånn kledd. Ta ei litta runde Botox og klippe av en bit av kjønnet. Sånn, nå er du slik du egentlig skal være.

Når sjølbildet blir dytta ned i skoa er det lett å gå drastisk til verks

Jeg sier ikke at det er bloggerne, medieredaksjonene eller intimkirurgenes feil, det er samfunnsstrukturene. Vi er produkter av tida vi lever i, og vi trenger en konstruktiv debatt om hvordan skjønnhetspresset påvirker samfunnet vårt. En debatt der alle stemmene får plass, også de som gir oss et verdensbilde vi ikke liker.

Jeg tror så gjerne at mange blir påvirka av programmer som «Innafor»​. Og ikke minst derfor trenger vi å bli bevisste på dette, sånn at vi kan lære å like oss sjøl uansett hvor mange gram kjøtt man går rundt med mellom beina eller hvor mye brøyting som skal til for å komme fram til inngangen.

Imens skal jeg prøve å trøste meg med at det faktisk finnes folk der ute som vil ligge med oss sjøl om vi ikke er sånn som på bildene i massemedia.

Jeg har hørt menn si: «Vi vil jo bare pule». Og Helene anno 2017 kan med neven på skrevet si at jeg ikke gidder å ligge med en fyr som meiner at jeg skal barbere meg eller operere vekk noe av det som er helt naturlig.

Jeg veit ikke engang om han fins. De vil jo bare pule. Vi også.

HØR Ytring på NRK P2 – hver søndag kl. 11:00, eller nettradio når du vil.

Last ned podkast fra nrk.no eller iTunes.