Hvorfor kommer asylsøkere til Norge? Det er åpenbart, vil mange si. Vi bor i verdens beste land. Vi har oljefondet og velferdsordninger for alle. Men det finnes mange attraktive land i Europa. Og Norge ligger langt mot nord.
Vi har forsket på hvorfor asylsøkere ender i et land, for eksempel Norge, og ikke et annet. Stikkord er trygghet, fremtid, nettverk, asylpolitikk og landets rykte.
Asyl-pyramiden
Ifølge asylsøkerne er det disse trekkene som gjør at et land peker seg ut fremfor et annet. Og de bygger på hverandre, som i en pyramide. Nederst i pyramiden, og mest grunnleggende, er kunnskapen om at landet er trygt. Da slipper de å bekymre seg for krig, konflikt og brudd på menneskerettigheter. Dette deler Norge med de fleste andre landene i Europa. Dette kan med andre ord ikke forklare hvorfor noen velger akkurat Norge.
På neste trinn i pyramiden finner vi mulighetene for en fremtid: Hvilket land kan tilby fremtidsmuligheter for en selv og familien? Hvordan står det til når det gjelder utdanning, arbeidsmarkedet og tilgangen på velferdsordninger? Her er det stor forskjell mellom landene i Europa, spesielt i økonomiske krisetider. Dette har ført migrasjonen videre mot nord og vest. Men Norge er ikke alene om å tilby en fremtid. Nærliggende land er nesten like attraktive. Land som Sverige, Tyskland, Belgia og Sveits.
Hvis flere aktuelle land er trygge og kan tilby en fremtid, så spiller nettverk en avgjørende rolle. Dette er det neste trinnet i pyramiden: Hvor kjenner man noen fra før? Hvor kan familie, venner eller bekjente gi støtte i den første fasen etter ankomst? Veien går dit slektninger, venner eller folk fra hjembyen har dratt før. Hver gruppe asylsøkere tenderer mot å velge mellom et knippe mottakerland. Eritreere søker asyl i Norge, Sverige, Sveits og Storbritannia, og ikke så mange andre steder.
Asylpolitikken spiller en rolle
Men hva hvis også dette er likt? Hvis man som asylsøker står overfor flere land som er trygge, som kan tilby en fremtid, og man har et nettverk? Da slår asylpolitikken inn. På dette trinnet i pyramiden vil sjansen for å få bli i landet spille inn, sammen med betingelsene under ventetiden og støtten til videre integrering i samfunnet.
Kunnskapen om asylpolitikken i Norge er ujevnt fordelt blant dem som kommer. Noen kjenner godt til betingelsene. Men intervjuer av asylsøkere i Norge og Italia har vist at det likevel er vanligere å ha lite informasjon. Mange handler på bakgrunn av en diffus oppfatning, eller et rykte, om at «Norge er et bra land … nå». Dette siste ordet kan være avgjørende for at noen setter kursen nordover.
Norges rykte
Dette peker i retning av det øverste nivået i pyramiden – Norges rykte. Her finner vi en miks av de lavere nivåene i pyramiden, oppsummert i nøkkelsetningen om at «Norge er et bra land å dra til … nå».
Når vi kaller det «rykte» betyr det to ting: Informasjonen om Norge kan være usann, delvis sann eller helt sann. Samtidig kan et rykte lett endres. Det kan påvirkes av hendelser, og ikke minst av signaler. Mottakerlandenes myndigheter ønsker å påvirke disse beslutningsprosessene ved å endre ryktet, eller omdømmet, som for eksempel Norge har fra: «Norge har åpnet grensene», til «Norge har innført strengere politikk og de som ikke får opphold blir returnert». Til «Norge er ikke bra land … nå».
Asylsøkernes fortellinger om hvorfor de endte i Norge er bare en del av forklaringen på at ankomsttallene går opp og ned. I tillegg kommer forholdene i hjemlandene, i transitt og våre nabolands politikk. Da Danmark viftet asylsøkere gjennom landet bidro det til høye tall i Norge. Når Sverige senere innførte grensekontroll ved Øresund kom det færre hit.
Forholdene i hjemlandet er avgjørende
Forskningen viser at det ofte ikke er forholdene i et bestemt ankomstland som får asylsøkere til å forlate hjemlandet. Mange må bare ut, slik som eritreerne eller syrerne. Deretter orienterer de seg om mulighetene videre. Motivasjonen for hvor man reiser er ikke nødvendigvis den samme som motivasjonen for å søke seg til et bestemt land. Ofte blir den endelige destinasjonen bestemt underveis. Av og til av dem som reiser selv, av og til av andre.
Denne pyramiden er likevel viktig å forstå for hvorfor asylsøkere kommer til Norge. Det er dette settet med asylprioriteringer norske myndigheter støter mot når de ønsker å kommunisere med dem som vurderer Norge som destinasjon. Det være seg om myndighetene ønsker å redusere antall søkere uten beskyttelsesbehov, eller få ned ankomsttallene i rekordtider som nå i høst.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Kan ikke endre alt som gjør Norge attraktivt
Men myndigheter vil ikke ønske å endre alt som gjør Norge til et attraktivt land. Fraværet av konflikt og betydningen av menneskerettigheter er noe man vil bevare. Bunnen i pyramiden ligger altså fast.
Det neste trinnet ligger også nærme Norges nøkkelverdier, nemlig et velferdssamfunn hvor alle har samme rettigheter. Men høstens høye ankomsttall gjør at man nå vurderer om nyankomne skal få færre rettigheter enn de med lang botid. Og det er på dette trinnet i pyramiden det er mulig, om enn smertefullt, å gjøre noe for å styre ankomstene. Effekten av det tredje trinnet i pyramiden, nettverk, kan man vanskelig gjøre noe med.
Da gjenstår de to øverste trinnene i pyramiden; asylpolitikken og Norges rykte. De 27 restriktive tiltakene som ble lansert i november var ment å treffe begge. Godt hjulpet av grensekontroller i våre naboland, vintersesongen og hindringer lenger syd, kan det hende at innstramningene har hatt effekt. De kan ha bidratt til at et rykte har spredt seg bakover i reiserutene om at «Norge er ikke et bra land … nå».
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
