NRK Meny
Kronikk

Krigen mot barna

Skolebarn er et mål i seg selv for Boko Haram. I tillegg er barnebortføringer både en måte å sjokkere på, og å skape nye rekrutter.

NIGERIA-VIOLENCE/ A girl stands in front of soldiers from Niger and Chad in the recently retaken town of Damasak

'Det brutale paradokset med angrep mot og bruk av barn i krig, er selvsagt at det virker. Det ligger en sjokkeffekt i det', skriver kronikkforfatter.

Foto: EMMANUEL BRAUN / Reuters

Tenk deg at et område på størrelse med Hedmark var i hendene på en brutal opprørsgruppe. Etter noen måneders okkupasjon slår en internasjonal styrke tilbake opprørsgruppen. I sin retrett tvinger opprørerne med seg skoleelever fra en bestemt skole, og andre barn de kommer over.

Det kan være det som skjedde i Damasak i Nordøst-Nigeria sist uke. Rapporter melder at så mange som 500 barn kan ha blitt bortført. Vitner forteller hvordan Boko Haram samlet barn i en koranskole for så å ta dem med seg, og de skal også ha tatt med seg gutter og jenter de kom over under tilbaketrekningen.

Et vitne fortalte nyhetsorganisasjonen Reuters at 506 gutter, jenter og unge kvinner ble bortført i Damasak. Det nigerianske militæret avviser dette.

FØLG KAMPEN MOT BOKO HARAM: NRKs Nyhetssenter

Fra politikere til barn

Boko Haram har terrorisert de nordlige statene i Nigeria i mer enn fem år. De første årene var det ofte lokale politikere, politistasjoner og sikkerhetsstyrker som var målet. Men på slutten av 2013 forandret dette seg, og det siste året virker det som om bevegelsen bevisst har gått etter unge jenter og gutter, og kvinner.

Det siste året virker det som om Boko Haram bevisst har gått etter unge jenter og gutter.

Maren Sæbø, Verdensmagasinet X

Kidnappingen av 276 jenter fra en internatskole i Chibok i april sist år var bare en av en rekke slike aksjoner sist vår. Før Chibok-bortføringene gjennomførte Boko Haram flere bortføringer av både gutter og jenter, angivelig som «svar» på at nigerianske myndigheter har internert familiemedlemmer av Boko Haram-medlemmer.

Bortføringene har også tjent som en måte å rekruttere på. Ifølge nigerianske myndigheter har Boko Haram en ganske ung medlemsbase, og de eldste lederne, slik som den beryktede Abubakar Shekau, er i midten av trettiårene.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Kidnappingen sees som en slags befrielse

Antagelig er det flere grunner til bortføringene og kidnappingene, Boko Haram ser sekulær utdanning som fremmed og korrupt. Deres åndelige leder Mohammed Yusuf, som døde i arrest i 2009, utropte den sekulære utdanningen, og også vitenskap som evolusjonsteori og geografi, som et angrep på Gud. «Vestlig» lære er falsk lære.

Dermed er det å bortføre barn fra skolene eller landsbyer der de får sekulær utdanning en slags «befrielse» fra vestlig påvirkning. Ved å tvinge med seg barna, mener Boko Haram at de gir dem en mulighet til å leve i henhold til islamsk lære, og at det er bra for dem.

Ved å tvinge med seg barna, mener Boko Haram at de gir dem en mulighet til å leve i henhold til islamsk lære.

Maren Sæbø. Verdensmagasinet X

En annen årsak til kidnappingene kan som nevnt være at Boko Haram ønsker nye rekrutter. Geriljabevegelser andre steder i Afrika har brukt kidnapping av barn som en form for tvangsrekruttering, mest notoriske er kanskje Herrens Motstandshær i Uganda. Unge gutter, og jenter, kan trenes opp til alt fra å lage mat og bære våpen, til å delta i kamper eller utføre selvmordsaksjoner. Menneskerettsgrupper som Human Rights Watch og andre har dokumentert hvordan barn rekrutteres i Nordøst-Nigeria.

LES OGSÅ: – Vi har jaga Boko Haram ut av Bama

Barn som selvmordsbombere

Det er spesielt en type bruk av barn som har sjokkert Nigeria og omverdenen. Det er bruken av barn som selvmordsbombere. Om det da kan kalles det. Gjerningspersonene er nemlig så unge at det ikke gir noen mening å snakke om selvmord, det er snarere mord.

I januar ble en unge jente sprengt i filler på et marked i delstatshovedstaden Maiduguri, og tok minst atten med seg i døden. Hun skal ha vært ti år gammel. Bruken av unge jenter til denne typen oppdrag er uvanlig, selv for bevegelser som tangerer Boko Haram i brutalitet. Boko Haram ser i tillegg ut til å ha utviklet dette til en slags strategi.

Den mest kjente aksjonen hittil fant sted i Nord-Nigerias største by Kano den siste uka i juli. Fire selvmordsbombere lyktes i å ta med seg et ukjent antall mennesker i døden, en fjerde ble stoppet. Alle var de purunge jenter, mellom 15 og 19 år. I begynnelsen av august ble to søstre på 11 og 16 år stoppet i en annen by, Katsina. Sammen med de to foreldreløse søstrene ble en 47 år gammel mann, mistenkt for å være deres fører fra Boko Haram, arrestert.

Senere har flere jenter enten overgitt seg til politiet, eller blitt stoppet før de har kunnet utløse sprengstoffet de bar på kroppen. Det ser ut til at de ofte opererer i par eller grupper, i noen tilfeller tror man at bombene er utløst ved fjernstyring.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Effektiv bruk av barn

Det brutale paradokset med angrep mot og bruk av barn i krig, er selvsagt at det virker. Det ligger en sjokkeffekt i det.

Om man ikke stopper bevegelsen raskt, kan en generasjon bortførte fort ende som en generasjon barnesoldater.

Maren Sæbø, Verdensmagasinet X

Bortføringene fra Chibok fikk enorm oppmerksomhet både i Nigeria og andre steder. For en bevegelse opptatt av å spre frykt og kaos var det i første omgang positivt. Samme effekt hadde bruken av unge jenter som bombebærere. Resultatet er at unge jenter har blitt stoppet på markeder og busstasjoner over hele Nord-Nigeria, mistenkt for å bære eksplosiver. I slutten av februar ble en tenåringsjente i delstaten Bauchi lynsjet og satt fyr på av en rasende folkemengde.

Vi vet ikke hvor mange barn og kvinner Boko Haram holder, eller har gjort bruk av i sin kampanje mot nigerianske myndigheter. Bortføringer, som den i Chibok, og nå i Damasak er bare de mest spektakulære av en hel serie bortføringer som altså i tillegg til å spre frykt og lidelse, gjør Boko Haram større.

Om man ikke stopper bevegelsen raskt, kan en generasjon bortførte fort ende som en generasjon barnesoldater, og senere soldater, og slik fortsetter krigen. Det er en dobbelt tragedie, både for de bortførte selv, og familiene.