Krig ser også sånn ut

I løpet av fire dager har sju russiske statsborgere blitt anholdt av norsk politi. Varetektsfengslet. Politiet har beslaglagt droner, minnekort, fotoutstyr og billedmateriale. Er det en trussel mot rikets sikkerhet? Er det turister med litt mer enn en selfiestang for å forevige ferieminner? Kan det være en kombinasjon?

Norske myndigheter er på tå hev. Det er lett å forstå. Norsk årvåkenhet har økt flere hakk etter det som beskrives som sabotasje på gassrørledningen utenfor Bornholm. Frykten er at også norske gassrørledninger, landanlegg og annen kritisk infrastruktur er truet.

Vi vet ikke om denne aktiviteten har økt, eller om observasjonene øker fordi vi er mer på vakt.

D-ordet

Russland har lenge vært kjent for hybrid krigføring. Hybride trusler har vært omtalt i norske trusselvurderinger i en årrekke.

Det er skremmende presist å sitte i dag i 2022 og lese hvordan den russiske Krim-operasjonen i 2014 trekkes frem i en offentlig utredning i 2016 om hybrid krigføring:

«Russland brukte i Ukraina et vidt spekter av metoder til å supplere konvensjonelle militære virkemidler, herunder destabilisering gjennom agenter og propaganda, informasjonskrig, cyberangrep og dramatisk øking av gassprisen.».

Hybrid krigføring gjør skillet mellom fred, konflikt og krig flytende og utydelig.

Det er hensikten og effekten. Det er ikke snakk om rullende tanks eller bomber og flyalarm hvor skillet mellom krig og fred lar seg feste til film. Droneflyvningen kan være filming i gråsonen.

Hybrid krigføring og destabilisering kjennetegnes ved at det er vanskelig å varsle og forberede seg for den som blir angrepet.

Den som angriper kan planlegge over lang tid og koordinere mange ulike virkemidler: Vanlig militære operasjoner, cyberangrep, bruk av informasjon og påvirkning, økonomiske virkemidler og orkestrering av opptøyer.

Det er særlig militære, diplomatiske, økonomiske, energimessige kanaler som er målet.

Putins konvensjonelle angrepskrig i Ukraina fremstår mislykket på bakken. Putins hybride krigføring mot vesten har om ikke annet vist hva destabilisering i praksis kan være. Det er en omfangsrik verktøykasse.

Putins Russland har drevet omfattende dataangrep, blant annet mot Stortinget. Destabiliseringen av store deler av Europas gassforsyning og energipriser har vært presis og effektiv. Det kan ikke utelukkes at Russland står bak angrepet på gassrørledningen i Østersjøen. Det kan ikke utelukkes at det er forbindelser til russiske styresmakter som gjorde at den famøse dansevideoen med Finlands statsminister ble lekket.

Målet er ikke gassrørledninger, skandaleoppslag eller å ta bilder av viktig infrastruktur. Formålet er å sette oss ut av spill. Å spre frykt, usikkerhet og utrygghet som får oss til å agere annerledes.

Destabilisering fungerer. Det sprer frykt. Det får rasjonelle aktører til å endre handlingsmønstre. Man har makt over noen hvis man får dem til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. Dersom det er riktig å se dette i sammenheng, kan dronene over Nordsjøen, aktiviteten i Østersjøen, gassleveransene og informasjonskrig være hybrid krigføring satt i system.

Krig er så mangt

Det var enklere for veldig lenge siden. Da krig var store slag. Mann mot mann, våpen i hånd på hesterygg. Før krigens folkerett. I en langt fra så kompleks verden som nå.

Så flyttet krigen seg til havs og i luften med. Nå har den flyttet seg ut i cyberspace, men viktigst: Fienden settes ikke bare ut av spill ved at soldater drepes. Eller ved vold mot sivile. Å fly en drone nær en oljeplattform kan destabilisere, sette ut av spill og gjøre at angriperen oppnår noe.

Moderne krigføring er ikke like regulert i traktater og regelverk. Det er for eksempel ikke gitt at, dersom det kan påvises at sabotasjen mot gassrørledningen i Østersjøen er hybrid krigføring gjennomført av Russland, så utløser det Natos artikkel fem.

Analysen er fortsatt at Putin ikke vil trekke NATO inn i Ukraina-krigen og eskalere den militære aggresjonen mot en samlet vesten. NATO vil heller ikke trekke en tydelig grense om hva som er hybridkrig. Mange mener, eller håper, at en usikkerhet om når man krysser grenser, kan virke mer dempende enn om man nærmest lager en liste med eksempler.

Derfor er Norge et mulig bytte

Regjeringen og våre myndigheter kaller ikke droneaktiviteten for hybridkrig. Ingen har sagt at Norge er under et hybrid-angrep.

Det må forstås på flere måter. For det første at det er for få konkrete, håndfaste bevis. For det andre at en slik merkelapp vil øke konfliktnivået i våre områder. For det tredje at vi ikke har noe avskrekkende tiltak som gjennomførbart motsvar.

De innøvde frasene virker å være at «det er en ny sikkerhetspolitisk situasjon» og at vi er og må være forberedt på at andre vil bruke «sammensatte virkemidler» mot Norge. Det er forsiktig snakka. Samtidig er det viktig ikke å spre unødig frykt, men be folk være mer årvåkne.

Som et åpent og tillitsbasert samfunn er Norge et sårbart land å drive hybridkrig mot. Vi stoler på hverandre og er i liten grad vant til å «se trusler på høylys dag».

I tillegg har vi en direkterelasjon til Russland og en unik posisjon som gassleverandør til Europa. Vi er Natos øyne og ører i nord.

Den nye sikkerhetssituasjonen krever noe av langt flere enn Forsvar og Politi. Nå er kildekritikk på sosiale medier viktigere. Vanlige folk må kanskje rapportere droneaktivitet til Politiet. Et totalforsvar handler om at alle beredskapsetater må kunne mobiliseres.

Samtidig handler det om at tanken om at utenkelige ting kan skje, må frem i pannebrasken på oss alle, kanskje på en måte som ikke har vært naturlig i Norge siden den kalde krigen.

Slik kan nemlig også et forsvar se ut.