Krakk på kinesisk

I 2015 stiftet mange kinesere bekjentskap med børsmarkedet. Første halvdel av året ble en voldsom opptur. En kinesisk bekjent, som tjener ca 3500 kroner i måneden som ungdomsskolelærer, kjøpte seg plutselig en splitter ny Honda CRV til 400.000. Pengene hadde han tjent på kjøp og salg av aksjer. På gode dager tjente han opp mot 50.000. Flere vanlige kinesere ønsket å være med på eventyret.

Pensjonister, husmødre, bønder, migrantarbeidere og universitetsstudenter kastet seg på trenden og flokket seg til bankene for å kjøpe og selge aksjer. Spekulasjon i aksjer gikk fra å være for de spesielt interesserte til å bli noe «alle» drev med. To tredjedeler av alle nye investorer hadde ikke fullført videregående utdanning.

Et kraftig fall på de kinesiske børsene er dermed ikke bare dramatisk for verdensøkonomien, men det kan ha helt reelle og alvorlige konsekvenser for mange vanlige kinesere. Det er ennå for tidlig å si noe sikkert om betydningen på lang sikt, men det kan være verdt å spekulere rundt tre mulige scenarioer.

Mister troen på økonomisk vekst

Dersom folk flest begynner å spare penger i stedet for å sette dem i aksjemarkedet, fordi de ikke har tiltro til fortsatt vekst, kan det sette hele den store omleggingen av kinesisk økonomi i fare. Etter at Xi Jinping overtok som øverste leder i Kina for tre år siden har han vært tydelig på at en omlegging av den kinesiske økonomien er nødvendig. Fra å være en eksportorientert økonomi er planen at det nasjonale forbruket skal økes og at servicenæringer skal få en viktigere rolle.

Denne omleggingen forutsetter at kinesere flest er villig til å øke sitt personlige forbruk samt redusere den tradisjonelt høye spareraten. For at skiftet skal lykkes må folk flest ha stor tro på landets og egen økonomi. Det har de hatt. Fafo gjennomførte i 2014 en landsomfattende undersøkelse av kineseres holdninger, der vi fant at tre av fire tror at både egen og andres økonomi kommer til å forbedres de neste 5 årene. Men hva skjer når børsene faller og mannen i gata mister oppsparte midler og i verste fall penger man har lånt for å investere i markedet?

Risikoen for at flere går tilbake til å spare penger er reell – og dette passer dårlig med Xi Jinpings plan. I ytterste konsekvens setter det omstillingen av den kinesiske økonomien i fare. Noe som igjen har store konsekvenser for myndighetenes mulighet til å håndtere de enorme utfordringer Kina står ovenfor på en rekke områder, som miljø, store ulikheter og arbeidsløshet.

Mister troen på myndighetene

Kinesere flest har stor tiltro til at myndighetene evner å sikre økonomisk vekst og økende levestandard. Dette inkluderer forventninger om å gripe inn og ordne opp når markedene svikter. Det er da heller ikke tvil om at myndighetene besitter en stor verktøykasse de både har mulighet og vilje til å ta i bruk. Men hvis situasjonen faktisk skulle vise seg å eskalere til en dramatisk økonomisk nedtur for Kina, er det store muligheter for at den doble effekten av redusert levestandard og en følelse av at myndighetene ikke har lyktes i «å passe på» folket kan lede til politisk ustabilitet.

De store kinesiske avisene har i lang tid oppfordret folk til å investere i aksjer. Disse avisene må i hovedsak ses på som talerør for myndighetene. Dersom myndighetene ikke klarer å få situasjonen under kontroll, vil dette forsterke folks følelse av å ha blitt ført bak lyset.

Les også: Kinas aksjemarked likner et kasino

Lærer av erfaringer

Selv om mange kinesiske småsparere nå har tapt store summer på grunn av nedgangen i aksjemarkedet er det langt fra alle som har mistet alt. Folk flest på børsene har først og fremst testet en ny måte å tjene penger på. Til tross for liten erfaring og lav utdanning har de vært smarte nok til ikke å investere mer enn det de har råd til å tape. Erfaringene fra denne nedturen kan gi dem dyrekjøpt, men verdifull erfaring.

Konsekvensene av den økonomiske uroen for folk flest, og regimet, avhenger i stor grad av om myndighetene lykkes med sin innsats for å stabilisere markedet. Dersom det lykkes, og folk lærer av erfaringer, kan det meste fortsette som før.

Tidligere i år har regimet vist seg villig til å ta i verk drastiske tiltak for å nå dette målet. Nye kutt i utlånsrenta og reduserte innskuddskrav for bankene virker å ha overbevist de internasjonale markedene, selv om situasjonen på Shanghai-børsen ennå er uavklart.

For noen kinesiske småsparere har børsfallet vært en stor tragedie, men ikke for alle. Vår venn med den nye Hondaen tar det hele med fatning.

Han er glad for at han i det minste sitter igjen med en ny bil.

Se: Kina øker de statlige investeringene i aksjemarkedet: