NRK Meny
Kronikk

Kompetanse på flukt

Jeg vil være sykepleier og forsikre mine pasienter om at de er i trygge hender. Det vil være løgn, og en forsikring jeg ikke lenger kan stå inne for. Derfor har jeg nå varslet min avgang.

Sykepleier

'Jeg kan ikke si hvor mange ganger jeg i arbeidsammenheng har hatt en flau smak i munnen. Hvor mange ganger jeg har skammet meg over at jeg ikke har hatt tid til å stille pasienten viktige spørsmål som avdekker helt elementære behov', skriver sykepleier Camilla Bjugn. ILLUSTRASJONSFOTO

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

De siste dagene har vi vært vitne til en heftig debatt i media. 27. juni kunne vi lese i VG at helseminister Jonas Gahr Støre forventet mer fleksibilitet av sykepleierne.

Vel, Jonas, du vet å kaste bensin på et brennende bål. Jeg kan forsikre deg om at ingen av mine kollegaer kan beskyldes for å være arbeidsky, lite fleksible eller sytete. Jeg blir mer enn provosert av slike hentydninger og uttalelser. Det får meg til å lure på om du har den ringeste anelse om hva som foregår.

Striden om hyppigere helgevakter handler om den berømmelige dråpen som får det til å renne over for landets sykepleiere. Saken er bare ett av utallige symptom på en veldig alvorlig sykdom.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

En mengde store reformer

I løpet av min tid på «gulvet» har jeg og mine kollegaer fått trykt ulike, store reformer nedover hodene våre. Reformer som ikke har blitt utprøvd i forkant, og lite evaluert i etterkant.

Jeg blir mer enn provosert av slike hentydninger og uttalelser. Det får meg til å lure på om helseministeren har den ringeste anelse om hva som foregår.

Camilla D. Bjugn, sykepleier

Forholdet mellom arbeidsoppgaver og ressurser har gått fra vondt til mye verre. Både ansatte og pasientene lider under dette. Det er for meg helt uforståelig at helseministeren ikke ser disse faktorene i sammenheng med den protesten vi nå opplever.

Allerede i 2001 kunne vi lese om en stor internasjonal forskergruppe som rettet flengende kritikk mot Norge for at det ikke ble utført systematiske evalueringer etter innføring av store helsereformer. Dette har ikke blitt bedre.

LES OGSÅ: Ser rødt etter Støres turnusuttalelser

Gjør administratorene glade

I 2002 kom sykehusreformen. Intensjonen var økt effektivisering, redusert liggetid, bedre prioritering av pasientene, mer likeverdig pasienttilbud og bedre samhandling med kommunene.

Ikke lenge etter at reformen ble innført viste undersøkelser blant leger, utført av blant andre Sintef, at jo mer tid en lege hadde med pasientene, dess mindre tilfreds var de med reformen. 1212 sykehusleger fra hele landet deltok i undersøkelsen, en stor og representativ gruppe. Flertallet av de som ble spurt var kritiske til reformen, og mente at den var i konflikt med legeprofesjonen.

Det påstås at vi har verdens beste helsevesen. Den påstanden står i sterk kontrast til mine erfaringer som sykepleier.

Camilla D. Bjugn, sykepleier

Legene som arbeidet med ledelse og administrasjon, derimot, hadde et helt annet syn og var svært fornøyde.

Burde ikke det allerede i dette funnet ringe noen bjeller? Er det da til å undres over at vi som står i front og tilbringer mest tid sammen med pasientene begynner å bli svært lite tilfredse?

Del av et dysfunksjonelt system

Nå begynner vi også å se konsekvensene av samhandlingsreformen. Blant annet får kommunene ansvaret for flere tjenester uten å ha midler til det.

Det påstås at vi har verdens beste helsevesen. Den påstanden står i sterk kontrast til mine erfaringer som sykepleier.

I 2009 ble Norge i flere internasjonale studier rangert lavt når det gjaldt spørsmålet om hvor mye og hvor gode helsetjenester vi får igjen for pengene. Til tross for at flere undersøkelser i etterkant av ulike reformer har konkludert med at økonomiske føringer i større og større grad blir lagt til grunn for de medisinske prioriteringene, skal vi bli pålagt enda flere oppgaver med stadig mindre ressurser. Der lederne mener reformene har hatt positive effekter, er legenes og sykepleierenes oppfatning det motsatte.

I etterkant må vi høre politikerne skryte om tall som viser kortere liggetid og økt effektivisering.

Det som ikke kommer frem er konsekvensene av såkalte effektiviseringstiltak. At alvorlig syke mennesker blir utskrevet og sendt hjem uten hjelp og oppfølging, sies det ingenting om. Ei heller at vi som jobber i sektoren opplever det som at vi er del av et fullstendig dysfunksjonelt system.

Gradvis tap av kompetanse

Min spådom er at man vil se gradvis mer tap av kompetanse i sektoren.

Etter åtte år som sykepleier er i alle fall min beslutning tatt. Jeg gir meg. Da jeg tok min utdannelse, trodde jeg at jeg sikret meg en velfungerende og inspirerende arbeidshverdag resten av yrkeskarrieren. Snakk om naivitet.

Jeg kan ikke si hvor mange ganger jeg i arbeidsammenheng har hatt en flau smak i munnen.

Camilla D. Bjugn, sykepleier

Selvfølgelig har det vært fantastiske, uforglemmelige øyeblikk. Jeg har møtt små nøster på livets startstrek og fått holdt hånda til mennesker på vei ut av tiden. Jeg har fått tørket tårer, delt klemmer, latter, sorg, alvor og glede. Jeg er ydmykt takknemlig for disse stundene.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Problemet er at måten norsk helsevesen drives på i dag, minimaliserer muligheten til å skape disse øyeblikkene. Det spises opp av kostnadsbesparelser, byråkrati, og fysisk og psykisk rovdrift av de ansatte. Jeg kan ikke si hvor mange ganger jeg i arbeidsammenheng har hatt en flau smak i munnen. Hvor mange ganger jeg har skammet meg over at jeg ikke har hatt tid til å stille pasienten viktige spørsmål som avdekker helt elementære behov.

Ikke rom for å yte det faglig forsvarlige

Mine nærmeste ledere har gjort en god jobb for å skape et godt arbeidsmiljø. Men snøballen starter høyt oppe i systemene, og er knusende stor når den treffer oss på gulvet. Det er i dag rett og slett ikke rom for å yte det jeg mener er sykepleiefaglig forsvarlig. Og ikke minst: Det er ikke mulig å gi det jeg vil betegne som et minimum av det befolkningen bør forvente seg i møte med norsk helsevesen.

Jeg vil være sykepleier, og forsikre mine pasienter om at de er i trygge hender. Det vil være løgn, og en forsikring jeg ikke lenger kan stå inne for.