Kom an, vi tar dem!

I 1992 ble Arne Myrdal, lederen i Folkebevegelsen mot Innvandring (FMI), dømt for å ha slått eller medvirket til å slå fem forskjellige personer i det såkalte «Fevik-slaget» mellom voldelige antirasister og voldelige rasister. Utsagnet «Kom an, vi tar dem» var utrop statsadvokatene tok med i tiltalebeslutningen for å illustrere Arne Myrdals rolle.

Thorbjørn Jagland er en av flere som mener vi har fått mer ekstremisme i Norge. Det er vanskelig å tro for en som vokste opp med gatekamper mellom blant annet ekstremistene som støttet Arne Myrdal og ekstremistene i Blitz-miljøet i Oslo, politi versus raddiser natt til 1. mai, raddiser som skulle banke nynazister, nynazister som skulle banke innvandrere, innvandrere som skulle banke homser.

Jeg har selv stått i mottakerenden av Blitz’ og Rød Ungdoms brosteinsbelagte ytringsfrihet. Som daværende medlem av Fremskrittspartiets Ungdom ble jeg dyttet over sperringene i Spikersuppa av politiet en 1. mai da Carl I. Hagen skulle tale. Politiets innsats med skjoldene mot brostein var som å se dataspillet Pong live, men reddet ikke FpU-eren ved siden av meg fra blodig å bli kjørt vekk av ambulanse.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Lang tradisjon med antidemokratiske holdninger

Thorbjørn Jagland sier til NRK at han frykter at ekstreme holdninger og ytringer er i ferd med å få en plass i samfunnsdebatten. Han sier vi må passe på at de ikke blir en normal del av den politiske debatten i Norge.

(Kronikken fortsetter under videoklippet)

Men Norge har en lang tradisjon for å tolerere motstand mot det liberale demokratiet. Som en del av vår demokratiske flora har vi partier som kaller seg revolusjonære, og på radikale venstreorienterte nettsteder diskuteres fortsatt væpna revolusjon. Vi gir statsstøtte til religiøse organisasjoner som ikke stiller seg bak liberale verdier om likebehandling av mennesker uansett kjønn, etnisitet og seksuell legning.

I tillegg er det vi kaller et liberalt demokrati i kontinuerlig endring. Det er bare fire år siden det liberale demokratiet Norge begynte å likebehandle homofile i ekteskapslovgivningen. Hvem skal bestemme hvilke ekstreme holdninger og ytringer som ikke får plass? For jeg har en lang liste over partier og organisasjoner jeg ikke liker, men likevel ikke vil forby.

Ekstremisme har alltid vært en del av norsk samfunnsdebatt. Det er i møte med ekstremistene mange av oss befester vår tro på det liberale demokratiet, med ytringsfrihet, eiendomsrett, politisk frihet og en fungerende rettsstat som hovedpilarene.

Norge beskytter ytringsfriheten

I vår gikk jeg forbi en demonstrasjon foran Stortinget der en mann snakket til rundt tjue interesserte tilhørere, i tillegg til tilfeldig forbipasserende og folk som intetanende satt på benkene rundt for å lese avisen. Noen av dem tilhørerne så trassige ut, mens andre så ut som de ikke egentlig hadde lyst å bli tatt bilde av da jeg tok frem mobilen og foreviget dem for Twitter. De var demonstranter fra Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN), dagens versjon av Folkebevegelsen mot Innvandring.

På andre sida av gata sto rundt åtte antirasister og ropte slagord. De som var i helt klart flertall var uniformert politi, som var der for å sørge for at ytringsfrihet skulle finne sted. SIAN skulle ikke hindres i å si sine meninger. Fra å tenke hvor patetisk det hele så ut, ble jeg oppstemt både over hvor få som faktisk møter for å delta på SIANs arrangementer og hvor langt demokratiet Norge går for å beskytte deres rett til å si sin mening.

Dette i en parallell til hva Geir Lippestad selv gjorde som forsvarsadvokat for terroristen og drapsmannen Anders Behring Breivik. Skyldspørsmålet var det aldri tvil om. Men det var faktisk enkelte som mente at vi skulle gjøre et unntak fra våre rettsstatsprinsipper og bare bure mannen inne. I stedet demonstrerte vi vår demokratiske rettsstat i praksis.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Ikke all islamkritikk er islamofobi

På minnemarkeringen i Utvika etterlyste AUFs leder Eskil Pedersen et oppgjør med høyreekstremisme.* Det finnes ingen enkle løsninger. Kampen for demokrati og frihet er uendelige og krevende. Noe å stå sammen om ville vært å ønske legitim kritikk velkommen. Ikke all islamkritikk er islamofobi, et stempel som undertrykker seriøs debatt om hvilke verdier og holdninger vi ønsker at samfunnet vårt skal preges av. Det er også fullt ut legitimt å problematisere innvandring, uten at man dermed er rasist. Til og med det regjeringsnedsatte Brochmann-utvalget ble anklaget for å skape et innvandringsfiendtlig klima lenge før terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya.

Det er en farlig vei å gå dersom ønsket er en åpen og fordomsfri debatt rundt utfordringer og løsninger for fremtidens velferdssamfunn. Det hjelper heller ikke oss som er svorne tilhengere av åpnere grenser, ved å for eksempel kunne åpne for en Green Card-ordning for innvandrere utenfor EØS-området, slik at flere legitimt kan søke arbeid og lykken i Norge.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Vi må sortere

Legitim kritikk blir sauset sammen med kvalm sjikane i kommentarfeltene. De samme kommentarfeltdeltakerne blir omtalt som en marginal gruppe med et systematisk annerledes virkelighetssyn, der den fremste forestillingen er en islamistisk konspirasjon for å ta over Europa.

Det er først når vi sorterer disse debattene fra hverandre at vi kan klare å finne gode løsninger på helt klare integrerings- og velferdsstatsutfordringer, og dermed kanskje også redusere de sure oppstøtene i kommentarfeltdebattene.

Det er ikke rart Jagland er redd, dersom han tar utgangspunkt i generaliseringene av «ekstremismen» i Norge. Dette kan vi enkelt klare med å gå inn for faktabaserte debatter med større klarhet i hva vi er enige eller uenige om.

Vi kan håndtere det

Anti-jihadistene krever en helt annen tilnærming. Det kunne faktisk vært en god idé å la dem bli en normal del av den politiske debatten. Selv kommentarfeltskrullingene kan komme til fornuft når de blir presentert for en konspirasjonsteori som tar utgangspunkt i at verdens muslimske ledere har alliert seg med statsministere i europeiske land for å sørge for en masseinnvandring av barneproduserende familier, noe som igjen skal knekke demokratiene for å innføre en islamsk verdensstat. Uansett hvor vel argumentert dette måtte være, så tror jeg vi sammen kan håndtere det.

Som statsminister Jens Stoltenberg sa – våre verdier er det viktigste vernet vi har. Ytringsfrihet er en av de viktigste pilarene for vårt liberale demokrati.

Som Arne Myrdal ville sagt – kom an, vi tar dem!

* Red. anm: Nordby Lundes kronikk siterte opprinnelig Eskil Pedersen på at han ønsket et «endelig oppgjør» med høyreekstremismen, slik han er gjengitt i VGs ingress. Pedersen mener selv at det ikke er en korrekt gjengivelse, men at sitatet i selve teksten (uten «endelig») er det riktige. Etter ønske fra kronikkforfatteren er teksten oppdatert for å reflektere dette.