Klesguide for politikere

Stortingsrepresentantenes bekledning er i forfall, ifølge enkelte representanter, som vil ha slipstvang.

Dessverre blir debatter som handler om bekledning ofte lettbente og fjasete. Norske politikere tror at klær bare er en nødvendighet for å dekke seg til, eller en morsomhet noen velger å leke seg med. Klær blir sett på som uviktig og irrelevant.

Men formell bekledning er viktig for politikere.

For det første er det å kle seg formelt det samme som å opptre profesjonelt og vise at man tar seg selv og sitt arbeid på alvor. En studie fra 2015 viser dessuten at vår evne til å tenke og å ta beslutninger forbedres når vi er formelt antrukket.

For det andre kan bekledning signalisere hvem eller hva vi representerer – slik som Stortinget som institusjon.

Gjennom formell bekledning viser en stortingsrepresentant at han eller hun respekterer makten vedkommende er satt til å forvalte, og ved uformell bekledning det motsatte.

For det tredje forteller formell bekledning noe om oss til omverden. Dårlig kledde folkevalgte på internasjonale oppdrag kan i siste instans forverre hvordan andre land ser på nordmenn. Et minimum bør derfor være å se hvordan folkevalgte i andre land går kledd, og ikke kle oss mindre formelt enn dem.

Et skrekkeksempel er den amerikanske senatoren John Fetterman som tok ordet i Senatet iført hettegenser og treningsshorts. Dette skapte en debatt som minner om den jeg deltar i nå.

Ingen norske representanter har, så vidt jeg vet, stilt på Stortingets talerstol i hettegenser. Enda. Derimot er eksemplene på sneakers, jeans og T-skjorter mange.

Til og med vår ellers velkledde statsminister, Jonas Gahr Støre, har talt for Stortinget i sneakers. Dersom vi ikke strammer inn nå, kan det fort bli en «slippery slope» rett inn i hettegenseren.

Vi kan ikke forvente at alle politikere skal ha like stor interesse for egen bekledning, men sneakers, jeans og T-skjorter bør absolutt unngås.

Når jeg hjelper personer å finne sin klesstil, spør jeg gjerne ikke hvem de er som person, men hvem de ønsker å være. Det gjør jeg for å kunne forstå hvordan de som individ ønsker å bli oppfattet. Nettopp dette må være diskusjonens kjerne for våre representanter på Stortinget.

De har et særskilt ansvar for hvordan de kler seg av respekt for seg selv, sine velgere, institusjonen og hvordan andre land ser oss.

Dette er Storbritannias toppolitikere oppmerksomme på. Både Rishi Sunak, nåværende statsminister, og David Cameron, tidligere statsminister og nåværende utenriksminister, har nok mange skreddersydde dresser – eller i hvert fall penger nok til å kjøpe dem.

Men begge velger bevisst å gå i ferdigsydde, butikkjøpte dresser for ikke å fremstå i overkant rike for verken velgere eller omverden.

Dette underbygger mitt argument om at klær signaliserer hvem man ønsker å være eller fremstå som. Det er imidlertid et tankekors at Storbritannias toppolitikere kler seg ned til det nivået som våre folkevalgte kler seg opp til.

Så hvordan skal våre folkevalgte kle seg?

Dress med skjorte og slips står fremdeles alene som det formelle jobbantrekket for menn. Dette bør derfor være førstevalget i stortingssalen.

Dressen bør være mørk blå eller grå, mens sort dress er forbeholdt begravelse eller svært høytidelige anledninger, slik som åpningen av Stortinget.

Skjorten bør være hvit eller lys blå og ensfarget, eller med et nærmest usynlig mønster.

Slipsets oppgave er å stramme opp antrekket, slik at det blir komplett, og automatisk eliminerer en krage på snei eller dyp, oppkneppet skjorte. En bonus er så klart at det gir farge til antrekket og akkurat riktig mengde personlighet.

For kvinner tilsvarer dette drakt, med jakke, bukse eller skjørt og med passende bluse/skjorte. Eventuelt en formell kjole. Her er flere farger sosialt akseptert enn for menn. Pastell fremstår forsiktig, mens sterke farger er dominant.

Blazer og ullbukser er en nærliggende kombinasjon, med nesten like høy grad av formalitet, og kan være et godt alternativ ved aktiviteter utenfor stortingssalen. Det samme er antrekk bestående av skjorte, genser og ullbukse, som generelt egner seg godt på et lukket kontor.

Et pent par med sorte Oxford-sko i skinn, pusset og godt ivaretatt, vil alltid være et godt valg.

Sist, men ikke minst, strømper til kneet, slik at ingen bare legger kommer til syne – vi er tross alt ikke på stranden.

Hvis Stortingets forretningsorden skulle trenge en oppdatert kleskodeks, hjelper jeg så gjerne til.

I mellomtiden er et riktig knyttet slips en god begynnelse.