Trass klare instruksjonar om å unngå «jeans, shorts, joggesko, sandalar, supporterskjerf og klovnenase(!)» har stortingspresidenten fleire gonger dei siste åra vore nøydd til å ty til sanksjonsmiddelet «refs» for å få skikk på landets folkevalde.
No tek fleire på Stortinget til orde for slipstvang, eller i det minste «slips-skam».
Altså skarpare fordømming av dei som ikkje lever opp til kleskode-standarden slik han er definert i handboka i Stortinget.
– Slips er det einaste passande for oss mannfolka frå talarstolen, seier stortingspresident Masud Gharahkhani til NRK.
Han sørgjer over at fleire av representantane ganske enkelt ikkje meistrar kunsten å knyta ein skikkeleg slipsknute.
– Den kampen har eg gitt opp, seier han.
Her er så underleg
Når Sverre Myrli (Ap) kikkar seg omkring i stortingssalen, hender det han spør seg om han har komme på ein campingplass eller på Sankthans-feiring. Han tidfestar syndefallet til 1997.
– Fram til det var det ingen som tulla med dette, bortsett frå Erling Folkvord og ein og annan SV-ar. No har det sklidd heilt ut, og eg kjempar kvar dag for å få igjen anstendigheita i stortingssalen, seier han.
Han legg til:
– No er det til og med mange Høgre-representantar som droppar slipset. Kva er det som skjer? Forfallet er komplett.
Sveinung Rotevatn (V) seier til NRK at det å droppa slips på Stortingets talarstol er «cirka like kult som å gå med artige sokkar eller ungdommelege joggesko».
– Vaksne folk må læra å kle seg, seier han.
Han presiserer at liberale refleksar hindrar han frå å vilja påby slips.
«At slipset strammar litt i halsen er prisen me betaler for sivilisasjon», skriv tidlegare Høgre-statsråd Torbjørn Røe Isaksen i kommentaren «Eit forsvar for slipset».
«Det vesle, unyttige tøystykket løftar oss ut av kvardagen og over til noko anna, noko opphøgd», skriv han.
Han beklagar seg derfor over at klesdrakta er «varig svekt» som følgje av tre utilrådelege samfunnsendringar:
- Vår tids nytte- og funksjonalitetsregime, der alt som ikkje er «nødvendig» blir effektivisert vekk.
- Joggebukse- og heimesubbing-mentaliteten som oppstod under pandemien.
- Radikale frigjeringsstrategiar mot «tyngjande sosiale konvensjonar», signert venstresida generelt og Erling Folkvord meir spesielt.
Raudt-representanten har tidlegare samanlikna slipset med ein borgarleg hersketeknikk frå Stortingets talarstol.
Fleire folkevalde har vorte klubba ned
Stortingets reglar for etikette og kleskodar er definerte i Stortingets protokoll-handbok, og føreskriv reglar både for «uformelt antrekk» og «dagleg fint antrekk».
I det siste tilfellet: «Mørk blå eller grå dress, kvit eller lys blå skjorte, slips med diskret mønster, enkle mansjettknappar og slipsnål.»
Likevel er det fleire døme der folkevalde har vorte klubba ned av stortingspresidenten av omsyn til den offentlege konduiten.
I siste utgåve av Stortingets forretningsorden (2021) står det at presidenten «ved fleire høve har påtalt representantar som har hatt på eller med seg ulike rekvisitt i stortingssalen, som til dømes ei T-skjorte påført ein politisk bodskap, ein sykkelhjelm eller ei røyrpostpatron».
Blant lovbrytarane er «the usual suspects» som Steinar Bastesen, Hallgeir Langeland, Rolf Reikvam og Heikki Holmås.
Men også presumptivt veloppdragne kandidatar, som Kristin Halvorsen (for kort skjørt), Bård Vegar Solhjell (t-skjorte), Marianne Marthinsen (leggvarmarar og vinterstøvlar) og Trond Jensrud.
Sistnemnde vart ikkje refsa, men vart spurd av dåverande stortingspresident Jo Benkow «om han hadde vurdert å bruka slips på Stortingets talarstol».
– Litt styr må det vere
– For oss som er oppdrege med slipstvang og salmesong i gamle fylkestinget i Sogn og Fjordane ser eg det som ein sjølvfølge å ha på slips på Stortingets talarstol, seier stortingsrepresentant for Senterpartiet, Aleksander Øren Heen.
Han legg til:
– Litt styr må det vere, av respekt for veljarane, sakene og institusjonen Stortinget.
Fastare rammer har òg vore etterlyst av ferske stortingsrepresentantar i overgangen til ei ny scene.
– Eg kom rett frå Blindern, gjekk i jeans og T-skjorter og hadde ikkje respekt for etikette og kleskodar. Det var også urettferdig at menn berre kunne ta på seg ein stygg og slaskete dress. For damer var det heilt udefinert kvar lista låg, sa tidlegare Ap-politikar Marianne Marthinsen til Agenda Magasin i 2016.
Stortingspresident Masud Gharahkhani understrekar at representantane «stort sett» utviser vørdnad for omgivnadene på Stortinget, og at han har lagt merke til at fleire kollegaer «hjelper kvarandre i nød, også på tvers av parti».
– Kanskje den eine har gløymt dressjakke, medan ein annan har ein ekstra hengande. Det er noko rørande i det, sjølv om jakka ikkje passar heilt perfekt.