Tre forskere ved NTNU skriver entusiastisk om kjernekraft i kronikken «Det norske vindkrafteventyret trenger kjernekraft» på NRK Ytring.
Å kalle norsk vindkraftutbygging et «eventyr» er nok mange uenige i, men det kan vi la ligge her. For de tre forskerne reiser en viktig debatt, og de har rett i at kjernekraft kan – og vil nok også – endre den norske energidebatten.
Derfor bidrar forskerne med viktig kunnskap, men de ser tydeligvis ikke den naturlige konsekvensen av sine egne argumenter.
Forskerne går inn for kjernekraft, fordi den er stabil og kan fungere som grunnlast i kraftsystemet vårt. Det betyr at den tikker og går jevnt og trutt, hele tiden. Det er riktig.
Videre argumenterer de med at kjernekraft dermed frigjør mer av vannkraften til å fungere som balansekraft for vindkraften. Dette er teknisk sett riktig, men fullstendig bak mål som argument for å bygge kjernekraft.
Kjernekraft kan nok bli aktuelt, også i Norge, men da rett og slett for å skaffe fram mer energi med lave CO₂-utslipp. Og – ikke minst – nettopp for å unngå at vi bygger ned mer verdifull natur med nye vindkraftverk.
Det er jo nettopp dette som er problemstillingen, men som de tre forskerne ikke synes å ha fått med seg. Spørsmålet er hvordan vi skal skaffe fram mer energi med lave CO₂-utslipp, uten å rasere mer natur enn høyst nødvendig.
De fleste er i dag klar over at naturkrisen anses som like alvorlig som klimakrisen. Og knapt noen utbygging raserer natur så voldsomt som vindkraft. Nettopp derfor innser stadig flere at kjernekraft kan bli helt nødvendig for å nå målene om reduserte klimautslipp med minimale naturskader.
Forskerne viser selv til hvor ekstremt kostbar vindkraftutbyggingen i realiteten er. Dette fordi den må ha balansekraft, som den til nå har sluppet å betale noe for. De skriver: «Slik sett gjør det vindkrafteventyret ekstremt dyrt, fordi det kommer enorme kostnader på toppen av anleggskostnadene. Det kan igjen gi økte strømpriser og nettleier for forbrukerne.»
Dette har forskerne helt rett i. Et eksempel er vindkraftutbyggingen på Fosen i Trøndelag, der to av de seks vindkraftverkene for øvrig er dømt av Høyesterett som ulovlig bygde. Den utbyggingen bidro til at det ble nødvendig å utvide kraftnettet for 5,5 milliarder kroner. Av dette måtte ikke Fosen-utbyggingen betale en krone, mens du og jeg og alle andre fikk betale regningen over nettleien.
Også norske myndigheter øker nå oppmerksomheten rundt kjernekraft. I revidert nasjonalbudsjett i vår bevilget kunnskapsminister Ola Borten Moe 25 millioner til forskning på denne energiformen. Forhåpentligvis blir mye av den bevilgningen brukt til forskning på såkalt 4. generasjon kjernekraft. Det er nye kjernekraftverk som i praksis vil operere med langt høyere effektivitet, en ulykkesrisiko tilnærmet null og reduserte avfallsproblemer.
Om bare få år er det sannsynlig at kjernekraft vil framstå som langt mer «spiselig» for alle.
FØLG DEBATTEN:
