Kjernekraft er bra for kloden. Likevel er ikke dette noe for Norge, blir det ofte sagt. Vi har tross alt så gode vindressurser her til lands. Å hinte til at kjernekraft er en del av løsningen blir nærmest sett på som en fallitterklæring.
Men det er praktisk talt umulig å doble den norske strømproduksjonen med storstilt vindkraftutbygging slik vårt strømnett er stilt i dag. Ettersom vinden er ustabil, krever det fleksible energikilder når det ikke blåser. Hva skal egentlig ta denne rollen?
Til nå har vannkraft med store magasin sikret våre forsyninger, og sikret en viss fleksibilitet. Men det er lite reserver igjen å ta av. Vi trenger derfor flere tiltak for å sikre reservekraft for vindkraften.
Ett forslag som er lagt på bordet er storstilte oppgraderinger i kapasiteten på eksisterende vannkraftanlegg. Dette vil gjøres uten at man får noe særlig mer energi inn i strømnettet.
Det vil bli behov for å bygge et mye større strømnett med vesentlig lavere utnyttelse for å kunne frakte bort vindkraften når det blåser og importere den fra andre områder når det er vindstille.
Slik sett gjør det vindkrafteventyret ekstremt dyrt, fordi det kommer enorme kostnader på toppen av anleggskostnadene. Det kan igjen gi økte strømpriser og nettleier for forbrukerne.
Vår erfaring er at alle nye løsninger kommer med avveininger som må vurderes miljømessig, teknisk og økonomisk. Det er i denne sammenhengen kjernekraften dukker opp som en mulighet.
Trenger en ny arbeidshest
For å spare på investeringene, trenger vi en stabil arbeidshest som er på jobb 24 timer i døgnet og kan ta mer av grunnlasten. Da kan vi avlaste vannkraften, slik at den i større grad kan brukes i samspill med vinden.
Løsningen på dette kan være ganske enkel. Norge må satse på kjernekraft.
Da behøver forbrukerne i mye mindre grad å subsidiere vindkrafteventyrets systemkostnader, hva gjelder kapasitets-oppgraderinger i vannkraften, som er antatt å ligge på flere hundre milliarder norske kroner.
Samtidig kan kjernekraften også bidra med ny stabil energi inn i systemet, som gjør at den betaler seg selv.
Vindkraft blir i dag sett på som en av de heteste fornybare naturressursene. Likevel finnes det hittil få gode løsninger på hvordan vi skal høste mer vindenergi uten massiv utbygging av kraftlinjer og oppgraderinger i eksisterende vannkraft – med mindre vi går for kjernekraft.
Se til andre land
Det er ingen tilfeldighet at Kina går foran både innen vind- og kjernekraft på verdensbasis. Teknologiene passer sammen. Kombinasjonen øker mengden fornybar energi uten å gå på bekostning av forsyningssikkerheten.
Kina skal bygge 150 reaktorer de neste 15 årene i kombinasjon med en massiv vindkraftutbygging.
Storbritannia går også i samme retning og satser både på vind og kjernekraft som komplementære energikilder.
Samtidig har Sverige begynt å snu i deres holdninger til ny kjernekraft.
Noen vil kanskje si at det er bedre å bruke overskuddsstrøm fra vinden til å pumpe vann oppi vannkraftmagasinene, eller å bruke hydrogen som energilager.
Det er riktig at pumpekraften øker tilgjengeligheten på strøm, men den øker ikke den totale mengden energi vi putter inn i strømnettet.
Dessuten er hydrogenlagring svært ineffektivt, slik at vi i prinsippet trenger tre ganger mer strøm. Med andre ord, tre ganger flere vindturbiner.
Slå to fluer i en smekk
Kjernekraften kan slå flere fluer i en smekk.
Det introduseres ny, stabil og pålitelig energi inn i systemet. Dette sikrer tilgjengelighet på strøm, samtidig som den avlaster vannkraften til å balansere nye vindkraftutbygginger.
Utover å produsere strøm kan man bruke de samme reaktorene til å produsere store mengder hydrogen og fjernvarme. Samfunnsøkonomisk er dette midt i blinken.
Norge står ved et veiskille hvor store deler av industri og transport skal elektrifiseres for første gang. Den største hindringen for et helelektrisk samfunn er tilgangen på stabil kraft.
Strategien for havvind i Hurdalsplattformen inkluderer også en satsing på norsk industri. For å få til dette, blir det viktig å ha tilgjengelig kraft til enhver tid. Da står vi bedre rustet til å vinne kampen om grønn industrialisering og utslippsfrie næringer.
Løsningen er å bygge ut kjernekraft for å dekke mer av grunnlasten i strømnettet. Slik kan vi utnytte vannkraftens fleksibilitet til det fulle, noe som gir gode forutsetninger for å realisere det norske vindkrafteventyret.
