Hopp til innhold
Kommentar

Kirkebenker i definisjonsstrid 

Ikke ignorer konsertpublikum ved hjelp av tvilsomme definisjoner. Det er mørketid nå. Man kan bli irritert.

Illustrasjonsbilde - Kirkebenk under Koronakrisen

Om de er aldri så fastskrudd: Benker er ikke godkjent som fastmonterte seter. Dermed kan maks 50 tilskuere få plass i en kirke. Nå begynner konsertarrangørene å miste motet, skriver NRKs kulturkommentator. (Ill.foto)

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det er mye makt i de hender som definerer smittevernreglene. Julekonserter landet rundt blitt sterkt begrenset etter ny-definisjonen av begrepet «fastmonterte seter».

Visst har smittealarmen gått, men norske konsertarrangører, som skal ivareta de nye smittereglene, opplever dem som vilkårlige og nokså tilfeldige. Nå er de lei.

For ingen forstår hvorfor Anita Skorgan og Alexander Rybak kan synge og spille for 200 når publikum sitter i fastmonterte og individuelle seter, mens bare 50 får plass i en diger kirke med fastmonterte benker.

Det er mye makt i de hender som definerer smittevernreglene.

Det er fra landets mange kirkebenker folk skal oppleve at korona-julen 2020 nå ringes inn med sang og musikk. I stedet får tusenvis av nordmenn kansellert julekonsert-billettene sine i dagene fremover.

Smitten i Europa og Norge øker faretruende. 5. november kom nye smittevernregler fra regjeringen. Der ble det sagt at bare saler med fastmonterte seter kan ta imot maks 200 publikummere.

Fastmonterte seter?

Flere stilte øyeblikkelig spørsmål ved uttrykket «fastmonterte seter». Hva betyr det?

Dagen etter kom definisjonen fra både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Lange svar. Der står det hva «fastmontert»betyr når covid-19 skal nedkjempes:

« ... en stol som sitter fast i et underlag og ikke kan flyttes ...» og «Benker regnes ikke som fastmonterte seter, ettersom det da er lettere å flytte nærmere hverandre.»

For kirker og andre saler med benker og frittstående stoler, betyr denne definisjonen at tre av fire solgte billetter til julekonserter må tilbakebetales.

I løpet av sommeren og høsten har man vent seg til å bli møtt med sprit i kirkedøra.

Der betyr også at julekonsert-entusiasmen som spredte seg i høst, nå overskylles av en bøtte kaldt vann.

Arrangørene må informere publikum om at planer er endret og billetter kansellert. Nye kompensasjons-skjema må fylles ut. Leieinntekter faller.

Og mens konsertarrangørene ser lufta gå ut av julekonsert-ballongen – understrekes alvoret når Erna sier at vi er flinke borgere av landet hvis vi holder oss hjemme.

Hadde Erna virkelig hørt på Erna, skulle Norge gjorde det samme som Oslo. Stengt dørene! Behandlet alle likt.

Inntekten borte

I dagene, ukene og månedene etter 12. mars er det blitt jobbet beinhardt for å synliggjøre hva det betyr å være profesjonell arrangør i Norge.

Arrangørene har måttet synliggjøre overfor politikere og byråkrater hva som skjer når milliarder fra billettsalg blir borte fra den ene dagen til den andre.

Konsertarrangørene har vært på post, tilpasset seg endrede smittevernregler, vært samarbeidsvillige og kan konkludere med at ytterst få – om noen – er meldt smittet etter besøk i kirke, kino eller konserthus.

Julekonsert-entusiasmen som spredte seg i høst, overskylles nå av en bøtte kaldt vann.

Spetakkelet om kirkebenkene har vist en bransje som nå er i ferd med å miste motet, miste kolleger og som nå viser tydelige tegn på trøtthet. Hele veien etter nedstengingen 12. mars er de blitt rammet av de fleste endringene i smittevernregler.

7. mai startet gjenåpningen. Sondre Lerche dro på turné med kassegitaren til maksimum 50 tilhørere. Arrangører fulgte nøye med, og håpet på forutsigbarhet og et større publikum.

Midt i juni kom det nye regler. Taket for antall publikummere ble satt til 200. Inne og ute. Da forsto alle at sommerens mange og mangfoldige festivaler måtte avlyses. Spel også.

Men kirkene åpnet til bisettelser, bryllup og konserter.

I løpet av sommeren og høsten har man vent seg til å bli møtt med sprit i kirkedøra og en kirketjener som skriver opp navnet ditt og følger deg inn i kirkerommet til en angitt plass.

På de fastmonterte kirkebenkene har det ligget lapper som viser hvor du kan sitte, og hvor du absolutt ikke kan sitte.

Alle har tilpasset seg

Arrangørene har tilpasset seg. Det har menigheten, de sørgende og de som er i kirken for å oppleve en konsert også gjort.

30. september endres regelen for hva en meter betyr når man sitter i fastmonterte seter. Mindre konsertlokaler og kinoer kan fylle opp nesten halve salen.

Optimismen rår når utendørsarrangementer kan selge 600 billetter. Men det er for sent på året allerede. Høsten er kommet, bare fotballag er på banen og vinteren er i anmarsj.

Spetakkelet om kirkebenkene har vist en bransje som nå er i ferd med å miste motet.

1. oktober kommer Ernas kulturminister med en stimuleringsordning for kulturlivet. Abid Raja vil ha liv og røre og julekonserter i alle mulige rom – landet rundt.

Medlemmene i menighetsrådenes arrangørkomiteer smiler også. Julekonsertene i landets mange kirker er høytid og glede i mørketiden.

Smilet forsvant den 5. november 2020.

Ifølge Statistisk sentralbyrås Kulturbarometer gikk 62 prosent av landets befolkning på en eller flere konserter i løpet av 2019. Det betyr familier og aleneboere, på alt fra kirkekonserter til country, hiphop og klassisk.

Dette gir ikke mening for meg, sa artist og produsent Torstein Sødal til NRK i går. Kristiansand Domkirke har plass til 900 personer, men i år kan vi selge maks 50 billetter der. Samtidig kan en mye mindre kultursal selge 200. Det er snålt – men vi må bare forholde oss til det, sa han.

Det gagner verken smittesituasjonen eller livet som musiker, arrangør og publikum at regelverket virker så vilkårlig og så tilfeldig.

Det er mørketid. Man kan bli irritert.

Men kanskje ikke Erna – som altså tross alt vil at vi skal være hjemme.