NRK Meny
Kronikk

Kampen mot utenforskap

Jeg har en utfordring til norske arbeidsgivere: La 2018 være året dere gir ungdom som sliter sjansen til å prøve seg i jobb.

utenforskap

Når en ungdom faller utenfor, begynner det gjerne med at den unge sliter psykisk. Som arbeidsgiver kan du være med på å gi mennesker en ny sjanse i livet, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Etter en tøff periode på arbeidsmarkedet, lysner det nå. Ledigheten faller, økonomien er i vekst og mange kommer seg i jobb. Bedriftene melder om at de planlegger å ansette flere i året som kommer. Det er svært gode nyheter, for til syvende og sist er det selve bærekraften i velferdssamfunnet det står om. For å betale for fremtidens skoler, helsevesen og velferd, er vi avhengige av at flest mulig er med og bidrar til verdiskapingen.

Ubrukt talent

Derfor vil jeg utfordre norske bedriftsledere: Ansett en som har falt ut av arbeidsliv eller skole. Åpne dørene for mennesker som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Jeg ber deg om å ha troen på folk og folks evner, selv om de kanskje ikke har en «strøken» CV eller den lengste utdanningen. Etter å ha reist landet rundt og sett utallige eksempler på vellykket arbeidsinkludering, er jeg ikke i tvil om at du som arbeidsgiver har mye å tjene på å rekruttere fra grupper som ofte regnes som sårbare. Vi snakker om unge mennesker uten fullført utdanning, men med masse ubrukt talent og stå på-vilje. Vi snakker også om funksjonshemmede, som fungerer helt utmerket i et arbeidsfellesskap bare det legges litt til rette for det. Og vi snakker om visse innvandrergrupper, som mer enn noe annet ønsker å bidra til det norske samfunnet, men som møter stengte dører og i noen tilfeller også fordommer.

Vi snakker om unge mennesker med masse ubrukt talent og stå på-vilje.

Hvis dere som arbeidsgivere tar samfunnsansvar og blir med på inkluderingsdugnaden, kan jeg love at NAV er en velvillig samarbeidspartner. I verktøykassa til NAV ligger det både lønns- og inkluderingstilskudd, veiledningskompetanse, arbeidstrening og en hel rekke andre hjelpemidler som bare venter på at arbeidsgivere skal melde om behov for arbeidskraft. Mange bedriftsledere jeg snakker med blir forbauset når de skjønner hvor mye hjelp og støtte de kan få fra NAV når de tar sjansen på folk med hull i CV-en. I 2018 øker vi for eksempel bruken av lønnstilskudd, fordi vi ser at det virker. Når det offentlige betaler deler av lønna, minker arbeidsgiverens opplevde risiko ved ansettelsen.

Vi må ikke gi opp

NRK hadde nylig en sak om at 5000 mennesker under 30 år det siste året har gått fra ledighet til jobb. Det er en nedgang på 21,4 prosent. At ungdomsledigheten faller er flott, men jeg er ikke fornøyd. Om lag 73.000 unge står fortsatt på utsiden av arbeid, utdanning, eller annen opplæring. Vi må aldri gi opp på ungdom som faller utenfor. Litt drahjelp fra NAV og en velvillig arbeidsgiver som tør å tenke annerledes, er ofte det som skal til for å løfte de unge.

Vi må aldri gi opp på ungdom som faller utenfor.

På en av mine reiser møtte jeg Tobias i Tromsø som var arbeidsledig og spilte dataspill 10–12 timer om dagen. Nå er han nestleder på et lekeland. I Bodø traff jeg René og Marita. Begge har hver på sin måte slitt i livet, men har nå kommet seg i jobb. Marita var 16 år da hun møtte veggen og droppet ut av skolen. Med hjelp fra NAV og egen stå på-vilje fikk hun en jobb hun trives med. René slet med angst og depresjoner og var arbeidsledig i flere perioder. I dag er han fast ansatt. Jeg glemmer heller ikke 23-årige Tobias i Moss, som måtte møte på aktivitetsplikt for å motta sosialhjelp. Han hadde forventet at NAV var «noe dritt», men tok veldig feil. Å være i jobb gjennom aktivitetsplikten ga ham økt selvfølelse og en ny start.

En klassisk ond sirkel

I 2018 skal NAV, gjennom en landsdekkende ungdomsinnsats, bidra med økt hjelp til de unge. Samtidig skal NAV stille strenge krav til ungdommen. Aktivitetsplikten for unge sosialhjelpsmottakere videreføres, og en ny ordning med arbeidsavklaringspenger innføres fra denne måneden. Mottakere av AAP plikter å delta i medisinsk behandling eller arbeidsrettede aktiviteter, og ved alvorlige brudd kan ytelsen stanses. Ved mindre alvorlige brudd på aktivitetsplikten – der full stans i utbetalingen ikke er aktuelt – innføres det en ny og mildere reaksjon der arbeidsavklaringspengene stanses i én dag. Vi stiller klare krav i de ulike trygdeordningene, fordi vi ser at krav hjelper folk. Jo lenger man sitter i sofaen, jo dypere ned i den synker man.

Som arbeidsgiver kan du være med på å gi mennesker en ny sjanse i livet.

Kampen mot utenforskap blir en av de viktigste for regjeringen de neste årene. Skal vi lykkes enda bedre med inkludering, må vi etter mitt syn bli flinkere til å jobbe på tvers av sektorer. Når en ungdom faller utenfor, har det som regel ikke kun én årsak. Det begynner gjerne med at den unge sliter psykisk. Angst eller depresjon fører ofte til skulking av enkelttimer på skolen, som igjen leder til at han eller hun dropper ut. Manglende kvalifikasjoner gjør veien inn på arbeidsmarkedet adskillig lengre og mer kronglete. Det er en klassisk ond sirkel. For å fange opp ungdom som står i fare for å falle ut, må vi derfor blir bedre på å se helse, kunnskap og arbeid i sammenheng. Tidlig og koordinert innsats er avgjørende. Mange elever blir hengende etter tidlig i skoleløpet, og klarer aldri å ta igjen forspranget til klassekameratene. Resultatet er høyt frafall fra videregående skole, og for mange et permanent utenforskap.

Generasjon pliktoppfyllende

Stortingsmeldingen om lærelyst, som kunnskapsministeren la frem i fjor, er starten på regjeringens store satsing på tidlig innsats. Ett av tiltakene i meldingen er å innføre en lovpålagt plikt til å sette inn intensiv opplæring i lesing, skriving og regning fra 1. til 4. klasse, med én gang en elev blir hengende etter – uten å kreve vedtak eller saksbehandling.

Min påstand er at vi aldri har sett en generasjon av barn og unge som er mer pliktoppfyllende, kjernesunn og ambisiøs. Samtidig ser vi en ungdomsgenerasjon som strever med psykiske plager og problemer. Når én av fem jenter i 10. klasse opplever stressrelaterte og depressive symptomer, er det alvorlig. Derfor har regjeringen styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og fortsetter arbeidet med å få flere psykologer ut i kommunene. Av samme grunn gir vi kommunene bedre økonomiske rammer til å prioritere psykisk helse- og rusarbeid. Bedre tilgjengelighet og større kompetanse i disse tjenestene senker terskelen for unge til å søke hjelp.

Vi har aldri har sett en generasjon av barn og unge som er mer pliktoppfyllende, kjernesunn og ambisiøs.

Vi vet mye om årsakene til ungt utenforskap, men vi trenger enda mer kunnskap. Til våren tar jeg derfor initiativ til flere regionale innspillsmøter, der målet er å få innspill fra aktører som jobber med ungdom på hvordan vi kan «flytte stolene» mellom helse, kunnskap og arbeid tettere sammen. Et nytt sysselsettingsutvalg skal også komme med forslag til hvordan vi som samfunn kan løfte dem som gjerne vil, men som av ulike grunner ikke deltar i arbeidslivet. Som arbeidsgiver kan du være med på å gi mennesker en ny sjanse i livet.

Tar du utfordringen?

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter