Jeg driter i hagen din 

Som sykepleier har jeg antageligvis et mer naturlig forhold enn mange andre til at det som går inn i kroppen, også kommer ut av kroppen. Jeg blir gjerne talsperson for oss som trenger å bli kvitt dritten.

Og siden alle snakker om oss turister som legger igjen avfallsstoffene våre i hager, på stier, i skoger, langs dyrka mark, må noen fortelle kommunale myndigheter i Norge følgende: Hvis man ønsker at vi skal komme på besøk, må man også tilby en do.

Tror virkelig noen at vi syns det er hyggelig å ta med oss papir og gjøre fra oss under en busk, at vi gjør det fordi vi er dumme og slemme?

Jeg reiser en del rundt i Norge, både i jobbsammenheng og fordi jeg elsker å vandre og sykle, og har i mange år lagt igjen dritten min rundt omkring. For et par år siden begynte jeg, på oppfordring fra blant annet Den Norske Turistforening, å ta med meg en menneskepose, dopapir og håndsprit, for å ikke legge dritt til byrden for dem som kommer etter meg.

Likevel, det hender jeg er på biltur for å besøke fosser, kirker, utsiktspunkter og andre steder som er oppført som turistplasser, og forventer egentlig ikke at det skal være behov for å ha med egen do. Jeg gjør faktisk ikke det. Og blir ofte overraska.

Nylig kjørte jeg bil over Gaularfjellet, og kom til utsiktspunktet Stiga på vei ned Bårddalen.

Et utsiktspunkt som sikkert har kosta flere millioner å bygge, men toalettet var stengt.

Det var tidlig oktober, det var fint vær, vi var tre mennesker, tre kropper i behov av toalett etter å ha kjørt den 50 kilometer lange ruta over fjellet. Vi stod noe forfjamset og så på hverandre. Er det mulig? Ikke noe skilt om nærmeste do, ikke noe om hvorfor det var stengt.

Da var det bare å kjøre bilen ned til tregrensa, og finne seg en skog.

Beklager til alle, at jeg har en kropp som fungerer.

I fjor opplevde jeg en fantastisk flott rasteplass langs fjorden i Rogaland, med biloppstillingsplasser og et opplagt hvilested for slitne bilister mellom alle høydepunktene. Stien ned mot fjorden var blitt til et offentlig toalett – i begrepets omvendte betydning. I mangel på doer på rasteplassen. Fordi kropper trenger å få legge fra seg kanelbollen.

Fra Solvorn til Ornes er det én offentlig do på ferjeleiet over til Urnes stavkirke. Hvordan tenker de som planlegger for at 100 til 300 turister daglig skal få gjøre fra seg?

Jeg ønsker å dra en parallell til et sted jeg kjenner godt, vandre- og sykkelstiene i Sverige. Nesten samme hvor man er på en led av noe slag i sørlige Sverige, vil man finne en do.

Ofte utedo, men det er uansett et sted å samle opp menneskelig avfall på ett sted. Og det er flere doer, fordelt på flere steder.

De er alltid åpne og de koster ingenting å bruke. Det trenger ikke å være et stort utfartssted som Urnes i Norge, det kan være vandringsstiene på Kinnekulle eller sykkelstien langs Göta kanal. Er svenskene bare bedre enn oss i fysiologi?

Avisoppslag får det til å høres ut som om det er det at kropper fungerer som de skal og har gjort i titusenvis av år, som er problemet. Det er det ikke.

Problemet er at de som lokker til seg kropper ikke skjønner at det medfører et ansvar.

I andre enden.