Hopp til innhold
Kronikk

Jeg driter i hagen din 

Ikke fordi jeg liker det, men det er den eneste muligheten.

Ann Myhre

Norske kommuner må forstå at hvis man ønsker at folk skal komme på besøk, må man også tilby en do, skriver kronikkforfatteren.

Foto: privat

Som sykepleier har jeg antageligvis et mer naturlig forhold enn mange andre til at det som går inn i kroppen, også kommer ut av kroppen. Jeg blir gjerne talsperson for oss som trenger å bli kvitt dritten.

Og siden alle snakker om oss turister som legger igjen avfallsstoffene våre i hager, på stier, i skoger, langs dyrka mark, må noen fortelle kommunale myndigheter i Norge følgende: Hvis man ønsker at vi skal komme på besøk, må man også tilby en do.

Tror virkelig noen at vi syns det er hyggelig å ta med oss papir og gjøre fra oss under en busk, at vi gjør det fordi vi er dumme og slemme?

«Kropper trenger å få legge fra seg kanelbollen.»

Jeg reiser en del rundt i Norge, både i jobbsammenheng og fordi jeg elsker å vandre og sykle, og har i mange år lagt igjen dritten min rundt omkring. For et par år siden begynte jeg, på oppfordring fra blant annet Den Norske Turistforening, å ta med meg en menneskepose, dopapir og håndsprit, for å ikke legge dritt til byrden for dem som kommer etter meg.

Likevel, det hender jeg er på biltur for å besøke fosser, kirker, utsiktspunkter og andre steder som er oppført som turistplasser, og forventer egentlig ikke at det skal være behov for å ha med egen do. Jeg gjør faktisk ikke det. Og blir ofte overraska.

Nylig kjørte jeg bil over Gaularfjellet, og kom til utsiktspunktet Stiga på vei ned Bårddalen.

Bårddalen Gaularfjell utsikt

Fantastisk utsikt, men noe toalett var ikke å finne.

Foto: Privat

Et utsiktspunkt som sikkert har kosta flere millioner å bygge, men toalettet var stengt.

Det var tidlig oktober, det var fint vær, vi var tre mennesker, tre kropper i behov av toalett etter å ha kjørt den 50 kilometer lange ruta over fjellet. Vi stod noe forfjamset og så på hverandre. Er det mulig? Ikke noe skilt om nærmeste do, ikke noe om hvorfor det var stengt.

«Jeg forventer ikke at det skal være behov for å ha med egen do.»

Da var det bare å kjøre bilen ned til tregrensa, og finne seg en skog.

Beklager til alle, at jeg har en kropp som fungerer.

I fjor opplevde jeg en fantastisk flott rasteplass langs fjorden i Rogaland, med biloppstillingsplasser og et opplagt hvilested for slitne bilister mellom alle høydepunktene. Stien ned mot fjorden var blitt til et offentlig toalett – i begrepets omvendte betydning. I mangel på doer på rasteplassen. Fordi kropper trenger å få legge fra seg kanelbollen.

Fra Solvorn til Ornes er det én offentlig do på ferjeleiet over til Urnes stavkirke. Hvordan tenker de som planlegger for at 100 til 300 turister daglig skal få gjøre fra seg?

«Nesten samme hvor man er på en led av noe slag i sørlige Sverige, vil man finne en do.»

Jeg ønsker å dra en parallell til et sted jeg kjenner godt, vandre- og sykkelstiene i Sverige. Nesten samme hvor man er på en led av noe slag i sørlige Sverige, vil man finne en do.

Utedo

Det trenger ikke være mer komplisert enn dette (Ill.foto)

Foto: pzAxe

Ofte utedo, men det er uansett et sted å samle opp menneskelig avfall på ett sted. Og det er flere doer, fordelt på flere steder.

De er alltid åpne og de koster ingenting å bruke. Det trenger ikke å være et stort utfartssted som Urnes i Norge, det kan være vandringsstiene på Kinnekulle eller sykkelstien langs Göta kanal. Er svenskene bare bedre enn oss i fysiologi?

«Tror noen at vi syns det er hyggelig å gjøre fra oss under en busk?»

Avisoppslag får det til å høres ut som om det er det at kropper fungerer som de skal og har gjort i titusenvis av år, som er problemet. Det er det ikke.

Problemet er at de som lokker til seg kropper ikke skjønner at det medfører et ansvar.

I andre enden.