NRK Meny
Replikk

Ja til menneskelig sivilisasjon

FN-vedtaket om et atomvåpenforbud er en suksess før prosessen har startet.

Atombombe Redwing Apache

Det er kun de mest fanatiske støttespillerne for ekstrem voldsutøvelse som synes spredning av kjernevåpen er en god idé, skriver Nei til atomvåpen i sin replikk.

Foto: USGOV

8. november stemmer USA om spredning av atomvåpen vs. stans av mulige forhåndsangrep med atomvåpen. De to presidentkandidatene har ulike posisjoner. Donald Trump nekter for å ville angripe med atomvåpen først, men avviser ikke spredning. Hillary Clinton er for mulige forhåndsangrep med atomvåpen, men mot ytterligere spredning.

I et kuriøst innlegg hos NRK Ytring den 6. november argumenterer Dag og Tids Therese Sollien for at alle må ha atomvåpen så lenge de eksisterer. For henne må derfor Donald Trump være den perfekte kandidat til å sitte på atomknappen i Det hvite hus.

Det er kun de mest fanatiske støttespillerne for ekstrem voldsutøvelse som synes spredning av kjernevåpen er en god idé.

Ingen statsledere har under årets generalforsamling i FN frontet denne absurde posisjonen. Med god grunn. Etter utallige nestenuhell, anerkjenner nær alle at en datasvikt er nok til å utslette den nordlige halvkulen i løpet av minutter.

Sollien forsikrer oss andre om at hun ikke «tykkjer atomvåpen er koselege eller pene å sjå på», men at det ville vært hyklersk for Norge å støtte opp om en prosess for å gjøre disse våpnene ulovlige.

Ingen støtte

Som spaltist hos NRK Ytring har hun satt seg inn i utenriksminister Børge Brendes argumentasjon for å ikke støtte et forbud mot atomvåpen, men går et steg lengre. Om kandidaten hun ligner mest på vinner valget, foreslår hun at også Norge skaffer seg atomvåpen. Denne posisjonen er i tillegg til å være ulovlig, også unik i Norge. Ingen norske partier støtter den.

Omlag 40 land har i dag teknologien til å i løpet av kort tid sette sammen et kjernevåpen.

Det er ikke usannsynlig at atomvåpen fortsatt vil komme i hende på andre stater enn de ni som har våpentypen i dag. Hovedsakelig fordi verdens fem første atomvåpenstater tolker verdens viktigste våpenavtale, Ikkespredningsavtalen, i motsatt retning av ikke-atomvåpenstatene. De utvikler stadig nye atomvåpentyper, heller enn å ruste ned «i god tro», slik de er forpliktet til.

Om lag 40 land har i dag teknologien til å i løpet av kort tid sette sammen et kjernevåpen. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) overvåker derfor land med atomteknologi for at ikke materiale og teknologi skal havne på avveie. Dette er en viktig del av Ikkespredningsregimet, som gjør det ulovlig for land som har ratifisert Ikkespredningsavtalen å anskaffe atomvåpen. Deriblant Norge.

FN-forhandlinger om forbud

Det er på bakgrunn av de katastrofale konsekvensene en atomkrig vil få for all menneskelig sivilisasjon at et overveldende flertall i FN nå har stemt inn forhandlinger om et atomvåpenforbud i 2017. Vedtaket i seg selv har gjort at atomvåpenstatene har måtte moderere sin kraftige retorikk.

Etter utallige nestenuhell, anerkjenner nær alle at en datasvikt er nok til å utslette den nordlige halvkulen i løpet av minutter.

En av USA toppdiplomater, Thomas M. Countryman, har allerede i et offisielt innlegg hos det amerikanske utenriksdepartementet rost intensjonene som ligger bak vedtaket. Atomvåpenstater som Kina, India og Pakistan avsto fra å stemme, og sa med det at de ikke vil motarbeide prosessen for et forbud.

Det sies at trollet sprekker når det kommer ut i lyset. Solliens posisjon er derfor ikke farlig, den er derimot håpløst irrelevant, uten politisk støtte og grunnleggende uinformert. Alt i sin tro på at trusselen om selvutslettelse er eneste hvileskjær for menneskeheten. FN-vedtaket om et atomvåpenforbud er en suksess før prosessen har startet. Spørsmålet er derfor når, ikke om, Norge får lov av sine allierte til å delta i forhandlingene.

FØLG DEBATTEN: Facebook og Twitter