Kronikk

Intellektuell konkurs

I rasismedebatten møtes ytterfløyene på høyre- og venstresiden. De snakker samme språk.

Pål Veiden

Der ytre høyres rasisme er åpenbart tåpelig, fremstår ytre venstre med en slags «moderne» holdning. Men denne moderniteten er intet annet enn klassisk ren rasisme, skriver sosiologen Pål Veiden.

Foto: Beanca Halvorsen

Tidsånden er angivelig mot rasisme og vestlig mannsherredømme. Mye av dette er en del av legale politiske prosesser og bør diskuteres seriøst.

Ganske mye har en annen karakter og ikke minst ett påfallende trekk: det viser den store likheten mellom høyreekstremt grums og dagens (ytre) venstrepolitiske tenkning og praksis.

I dag handler det ikke om arbeiderbevegelsens sosiale kamp, ei heller de tidlige feministers rettferdige kamp for kvinners rettigheter, men kampen for å innsette irrasjonaliteten i den politiske debatten: Dette er gravleggingen av det frie og ansvarlige individ, der individualitet går opp i kollektiv mystisisme: hudfarge!

Dette er gravleggingen av det frie og ansvarlige individ.

Vi så det når noen modige studenter ved Kunsthøgskolen tok til motmæle mot det irrasjonelle i kunstutdanningen: En del studenter krevde obligatorisk skolering i «kritisk raseteori», postkolonial- og queer teori. Studenter som protesterer mot tøvet, blir av medstudenter sjikanert som rasister!

«Rasist» er nå blitt et ord som fritas for alvor, og blir synonymt med utvendige trekk ved mennesker: hvite, eldre, mannlige, vestlige, osv. Der ytre høyres rasisme er åpenbart tåpelig, fremstår ytre venstre med en slags «moderne» holdning. Men denne moderniteten er intet annet enn klassisk ren rasisme; der man lar det enkelte menneske forsvinne i en kollektiv kategori.

For ytre venstre er rasiststempelet blitt like fullt av irrasjonalitet som nazistenes rop om «jøde». Mye av hva nazistene ikke likte, ble kalt jødisk, mye ytre-venstre ikke liker blir kalt rasistisk.

Den venstreorienterte sosiologen Zygmunt Bauman skrev godt om rasismens grunnide: Du er. Ikke hva du gjør, men hva vi sier du er, bestemmer. Individet blir identisk med sin kategori, ja, det er sin kategori!

Der ytre høyres rasisme er åpenbart tåpelig, fremstår ytre venstre med en slags «moderne» holdning.

Som sosiologistudenter leste vi om tilskrevet og ervervet status. Det første er noe som tillegges deg ved fødselen, mens det andre peker på mobilitet og forandring. Et av eksemplene var alltid kvinners roller: I det moderne samfunn har de beveget seg fra «selvfølgelige kvinneroller» til et mer åpent og dynamisk sett av muligheter.

I dag vil de venstreorienterte rasekrigerne skru tiden tilbake. En ting er at begrepet rase er spekulativt; å prate om rase har alltid handlet om gode og dårlige raser, klassifisert ofte med hvite på toppen av en «naturlig» pyramide. Slik er det heldigvis ytterst få som tror på.

De nye rasekrigerne derimot, taler om «strukturell rasisme» og de snur på den rasistiske pyramiden. Man skal be om unnskyldning for medfødte egenskaper: hvithet, vestlighet, mannlighet.

Nazistene ville med sin rasisme rense kunsten for «jødiskhet». Alt som ikke passet inn i deres eget kunstsyn, skulle latterliggjøres, og så forbys. I München laget de en grotesk utstilling som det de kalte «entartete kunst», som kan oversettes med degenerert kunst. Der viste de hva de kalte «siste nytt innen jødisk frekkhet».

De venstreorienterte rasekrigerne vil skru tiden tilbake.

I mindre dramatisk form i dag ser vi de samme tendenser: Kan vi fremdeles se filmen «Tatt av vinden?» eller er den politisk feil? Og vår alles Pippi Langstrømpe og hennes far som var negerkonge? I Sverige skrives bøker om for å tilpasse seg de nye rasekrigerne. Her hjemme har nylig TVNorge vist vei, og fjernet en serie på grunn av et svart ansikt på en hvit mann. På min arbeidsplass, OsloMet, ble det utdelt en akademisk grad basert på «kritiske hvithetsstudier».

Dette lar seg ikke parodiere, bare gjengi. Et universitet som løper med tidsånden.

Fra forlagsverden: En ung kvinnelig redaktør ved et av våre større forlag stilte seg spørrende til om en mann på over 60 kunne oversette en afrikansk kvinnelig forfatter. I fullt alvor. Man skulle tro det var et filologisk spørsmål, men nei, for deler av venstresiden er det følelsesstyrt.

Dette lar seg ikke parodiere.

Det er en farlig vei, for det gjør kollektive kategorier til ofre. En ting er den overlessede offermentaliteten, utbredt blant talskvinner/menn for unge innvandrere, men når selv statsministeren fastslår at terrorist er noe man blir når alle veier er stengt?

Har hun hørt om middelklasseungdommen i Rote Armee Fraktion (RAF) i tidligere Vest-Tyskland? De valgte ideologisk terrorisme der de kunne valgt et helt greit middelklasseliv. Veier stengt? Sludder. Alle veier var vidt åpne, akkurat som de er for unge muslimske innvandre i Norge.

Jakten på rasisme overalt fører til offerjakt. De pseudo-intellektuelle har sin store tid, behørig støttet av våre mange medier på statsbudsjettet.

«Rasist» er nå blitt et ord som fritas for alvor.

Dette er jo skrevet av en hvit og godt voksen mann. Det er i ferd med å bli et argument for ytre venstreaktivistene. Det er et intellektuelt fall som tidligere var for ganske få, i dag kan det virke som det har rammet mange.

Til venstreorienterte som jakter rasisme overalt: Begynn med det mest nærliggende, ta en titt i speilet.

Til ytre høyre som har gnålt om raser i all tid: Nå er dere vel fornøyde, når ytre venstre har adoptert rasepolitikken?