Hopp til innhold
Kronikk

Ingen omkamp om E39

Ferjefri E39 skal være med på å bygge landet videre. Dette står fast, selv om nye anslag viser at det blir dyrere enn først planlagt.

Ferjefri E39

Ferjefri E39 på Vestlandet, med sju enorme broer, skulle koste 150 milliarder kroner. Nye anslag er oppe i 268 milliarder.

Foto: Statens vegvesen (illustrasjon)

I vår hverdag er vi stadig i bevegelse. Vi reiser til jobb og skole, benytter oss av kultur- og sportstilbud. Næringslivet samhandler med hverandre og kundene. Mange av hverdagsturene er korte, men i et langstrakt land som Norge blir det også mange lange reiser. God infrastruktur er derfor utrolig viktig for vårt land. Et godt vei- og jernbanenett i kombinasjon med effektiv luft- og skipsfart er vesentlig for et velfungerende samfunn.

Samferdsel er et svært viktig satsingsområde for regjeringen. Vi jobber målrettet for at folk og varer skal kunne forflytte seg på enklest, billigst og mest mulig miljøvennlig måte. Vi skal kutte reisetid for å knytte bo- og arbeidsregioner sammen. Vi skal utvikle kollektivtrafikken i byområdene gjennom tettere samarbeid og avtaler med lokale myndigheter.

Transportinfrastrukturen skal bli et konkurransefortrinn for oss som nasjon. Slik har det ikke vært.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Et av de virkelig store prosjektene

I det siste har det vært mye diskusjon rundt ferjefri E39. Det er et av de virkelig store prosjektene som skal på plass, et prosjekt med lokale, regionale og nasjonale dimensjoner.

Når neste generasjon bruker veien vil trolig de fleste kjøretøy være tilnærmet utslippsfrie. Det er derfor kortsiktig å forsøke å stanse E39 med begrunnelse i dagens kjøretøypark.

Ketil Solvik Olsen (Frp)

E39 går gjennom fem av landets største byer, og binder sammen sterke næringslivsklynger som vil ha mye å tjene på å samhandle bedre. Da må reisetiden ned. Å gjøre denne transportåren så effektiv, trygg og forutsigbar som mulig vil være av stor betydning for vårt transportavhengige næringsliv.

Kostnadskontroll viktig

Ferjefri E39 er et stort og ambisiøst prosjekt. Det vil være utfordringer. Det er snakk om teknologiutfordringer på svært høyt nivå. Mye er fremdeles uavklart, mye utredningsarbeid gjenstår. Vi har hele tiden visst at det kan komme overraskelser, at vi vil få både positive og negative nyheter underveis.

Statens vegvesen har kommet med anslag som viser økte kostnader i prosjektet. Det er selvsagt ikke gunstig. Økningen skyldes delvis at vi velger bedre standard en del steder (unngå å bygge for smått), delvis nye prisanslag. Derfor vil vi ha sterk vekt på kostnadskutt. Vi skal bygge infrastruktur, ikke monumenter. Det må både politikere og ingeniører ha klart for seg når vi gjør våre valg. Men vi må ikke begynne med omkamper mindre enn ett år etter trasévalg ble tatt. Ferjefri E39 skal være med på å bygge landet videre. Dette står fast.

LES OGSÅ: Kjempesprekk for ferjefri E39

Derfor har vi allerede bevilget planleggingsmidler til alle de store prosjektene på denne strekningen. Vi avklarte raskt trasévalg for ferjefri E39 i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Romsdal. Ny firefelts motorveg på E39 mellom Os og Bergen har fått grønt lys, etter mange års tautrekking i tidligere regjeringer. Statens vegvesen jobber nå på spreng med planleggingen av blant annet Rogfast, Hordfast, Hafast og Møreaksen.

Ingen forsinkelse

Det er trist når Arbeiderpartiet forsøker å skape usikkerhet rundt prosjektet. Partiets toppkandidat i Bergen hevder prosjektet er forsinket når Statens vegvesen sier Hordfast kan bygges fra 2019. Det er historieløst. Hordfast lå ikke engang inne i Arbeiderpartiets utkast til Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP).

Vi skal bygge infrastruktur, ikke monumenter.

Ketil Solvik Olsen (Frp)

Det Statens vegvesen skisserer er altså en mulig fremskynding på minst fire år i forhold til NTP.

Tilsvarende har Arbeiderpartiet utfordret meg på å utrede nye traseer for fjordkryssingene i Møre og Romsdal. Slike forsøk på å trenere fremdrift har jeg ikke tenkt å bidra til. Det ligger grundige utredninger i bunn for trasévalgene. Disse har generelt sterk støtte lokalt, og det gir liten mening å begynne helt på nytt med valg av fjordkryssinger.

Viktig å tenke langsiktig

Arbeiderpartiet har også protestert heftig mot at regjeringen sier deler av prosjektet må planlegges som firefelts motorvei, fremfor tofelts, slik den rødgrønne regjeringen vedtok. For oss handler det om å planlegge med riktig linjeføring, slik at vi slipper å bygge alt på ny etter hvert som trafikkbildet endrer seg.

Når slike store prosjekt skal realiseres er det viktig å huske at dette er en samferdselsåre som skal ligge der i generasjoner. Når neste generasjon bruker veien vil trolig de fleste kjøretøy være tilnærmet utslippsfrie. Det er derfor kortsiktig å forsøke å stanse E39 med begrunnelse i dagens kjøretøypark.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

«Kjekkere å klippe snoren»

E39 er ikke regjeringens eneste satsing. E6 er en viktig livsnerve nord-sør. E18 binder Sørlandet og Østlandet sammen. Ja, det skal satses på store vei og jernbaneprosjekter over hele landet – både nybygging og vedlikehold. Sistnevnte er for meg svært viktig å prioritere høyere. Til tross for gjentatte advarsler over flere tiår har man ikke prioritert å vedlikeholde den infrastrukturen landet allerede har. Etterslepet har vokst år for år. «Det er kjekkere å klippe snoren på nye prosjekter», sies ofte å være forklaringen. Det sier mest om manglende evne til politisk prioritering.

Til tross for gjentatte advarsler over flere tiår har man ikke prioritert å vedlikeholde den infrastrukturen landet allerede har. Etterslepet har vokst år for år.

Ketil Solvik Olsen (Frp)

Derfor er jeg stolt over at vi nå gjør et kjempeløft og snur trenden. Nasjonal transportplan tilsa fortsatt økt vedlikeholdsetterslep, men etter regjeringsskiftet er trenden snudd. Forfallet reduseres for første gang på mange tiår. Statens vegvesen har stolt kunne meddele at det legges rekordmye ny asfalt i Nord-Norge. Det vil folk oppleve i hverdagen.

Nye veier

Etter regjeringsskiftet er flere titalls veiprosjekter fremskyndet, både gjennom økte bevilgninger og forenklede planprosesser. I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014 var foreslåtte bevilgninger over 4,5 milliard kroner lavere enn snittbehovet for Nasjonal transportplan.

I H/Frp-regjeringens budsjett for 2015 er bevilgningen derimot cirka en milliard kroner over snittbehovet. Regjeringen har dermed skapt et økt økonomisk handlingsrom som gjør det mulig å ha et høyt tempo i prosjektgjennomføring.