Kronikk

Helsefarlig å «myke opp» arbeidslivet

En ny studie bekrefter at alvorlige og farlige feil i helsevesenet øker med lange vakter. Når det heller ikke er noe folkekrav om å få jobbe slike vakter, finnes det ingen grunn til gjennomføre regjeringens forslag.

lege

«Når vi med stor sikkerhet kan si at risikoen for feil øker til dels dramatisk, kan vi da med åpne øyne innføre slike vakter som en del av den normale arbeidsuka til de som skal pleie oss når vi blir sjuke og trenger hjelp?» spør kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto.

Foto: Wiik, Eirill / SCANPIX

Langvakter inntil tretten timer gir økt feilbehandling og et dårligere helsevesen, viser en ny undersøkelse markeds- og meningsmålingsinstituttet Sentio har gjort for Fagforbundet. De som jobber i sektoren ønsker heller ikke slike arbeidstidsordninger.

Spørsmålet er aktuelt etter at arbeidsminister Robert Eriksson har varslet en rekke såkalte oppmykninger av arbeidsmiljøloven. Han vil utvide antall timer det er lov å arbeide per dag og fjerne regelen om at folk som jobber turnus skal ha fri minst annenhver helg. Eriksson vil fjerne fagorganisasjonenes rett til å behandle spørsmål der arbeidsgiver ønsker arbeidstider som går ut over arbeidsmiljølovens grenser.

Det spørs om ikke arbeidsministeren burde ta en prat med helseminister Bent Høie og resten av regjeringen før han gjennomfører endringene. Forslagene hans vil gi flere feil og feilbehandlinger i sykehus og sykehjem. Dessuten er det svært få som sier at de ønsker, eller tror de orker, slike arbeidstidsordninger.

LES OGSÅ: Frykter 12-timers vakter

Oppsiktsvekkende resultater

Sentio har spurt 2200 av Fagforbundets medlemmer som jobber i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie om hvordan de jobber i dag, hvordan de kan tenke seg å jobbe i framtida og om de opplever at det gjøres flere feil når de jobber lange vakter. Mange arbeidstakere jobber i ulike former for langturnus der de for eksempel bor sammen med klienter over en lang periode. Disse er ikke med i denne undersøkelsen, fordi det er gode faglige argumenter og enighet om slik turnus i de nevnte tilfellene.

LES OGSÅ: «En varslet katastrofe» (7. juli) av legeektemann Henning Meyer Petersen

Kvinner opplever i større grad enn menn at risikoen for å gjøre alvorlige feil øker når man jobber lange vakter.

Mette Nord

Resultatet er oppsiktsvekkende. 51 prosent har i svært stor eller i stor grad opplevd at risikoen for å gjøre alvorlige feil øker når man jobber lange vakter, 14 prosent har svart at dette skjer i liten eller svært liten grad. 27 prosent har svart både og. Kvinner opplever i større grad enn menn at risikoen for å gjøre alvorlige feil øker når man jobber lange vakter.

32 prosent har opplevd at de selv eller kollegaer har begått feil på arbeidsplassen som skyldes at de har jobbet lenge og vært under press. Kun 23 prosent svarer klart at de ikke har opplevd dette og 45 prosent har svart vet ikke. Dette er svært høye tall tatt i betraktning at lange vakter ikke er en del av arbeidsdagen til disse. Når nesten halvparten sier de ikke vet om de har gjort alvorlige feilbehandlinger, kan det bety at de ikke ønsker å svare. Det er kanskje ikke så rart.

Bekrefter funnene

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin kunnskapsgjennomgang av samme emne som kom tidligere i år viste liknende resultater. Rapporten konkluderte blant annet med at lange vakter ga økt risiko for feilbehandlinger, skader og arbeidsulykker. Fagforbundets medlemmer bekrefter at STAMI har rett, antall alvorlige feil øker med lange vakter.

Antall alvorlige feil øker med lange vakter.

Mette Nord

I dag jobber folk i helsevesenet slike langvakter unntaksvis. Når vi med stor sikkerhet kan si at risikoen for feil øker til dels dramatisk, kan vi da med åpne øyne innføre slike vakter som en del av den normale arbeidsuka til de som skal pleie oss når vi blir sjuke og trenger hjelp? Fagforbundet mener nei.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Folk ønsker det ikke

Statsråd Robert Eriksson har fått det til å se ut som det er et massivt krav blant norsk helsepersonell å få jobbe opp til tretten timer om dagen. Det er det ikke. 70 prosent av Fagforbundets medlemmer som jobber i sykehus, i hjemmetjeneste eller på sykehjem sier at de ikke ønsker trettentimersvakter som en del av sin ordinære turnus. Bare 15 prosent av kvinnene som ble spurt ønsket slike arbeidstider, blant menn var tallet litt høyere. Fagforbundet arbeider for at folk skal ha jobber som de kan ha hele livet uten å slite helsa av seg. Det er tøft å jobbe i helsevesenet. Fagforbundets ferske undersøkelse viser dette. 73 prosent sier de har en fysisk krevende jobb, bare ni prosent synes ikke jobben er krevende, og resten syns det varierer.

Det er ikke grunnlag for å hevde at det er noe folkekrav om å få jobbe slike langvakter.

Mette Nord

Det er disse arbeidstakerne som får det tøffere med regjeringens forslag til «oppmyking» av arbeidsmiljøloven. Robert Eriksson har gjentatte ganger vist til to av Fagforbundets medlemmer i Bergen som meldte seg ut for å få jobbe lange vakter. Samme uke meldte en rekke personer seg inn i Fagforbundet. Forbundet ble også kontaktet av personer som meldte seg inn og som takket for at Fagforbundet tok dette med langvakter på alvor. Det er ikke grunnlag for å hevde at det er noe folkekrav om å få jobbe slike langvakter, tvert imot. Folk ønsker det ikke.

Trygt og godt arbeidsliv

Lønns- og arbeidsvilkår er fagbevegelsens bord. Dersom fagbevegelsen skulle si fra seg retten til å si nei til arbeidstidsordninger som truer det enkelte medlems helse, sikkerhet og mulighet til å stå lenge i arbeid, er vi på ville veier. De aller fleste vet at arbeidstidsordningene vi har skyldes fagbevegelsen, som gjennom forhandlinger og trusler om streik har kjempet dem fram. I dag har vi et velfungerende arbeidsliv med høy sysselsetting og vekst i økonomien, blant annet takket være en moderne og tilpasset arbeidsmiljølov.

Trepartssamarbeidet og maktbalansen i arbeidslivet gir et trygt og godt arbeidsliv. Det er ingen grunn til å gjennomføre Høyre/Frp-regjeringens forslag til endringer av arbeidsmiljøloven.