Amerikansk eksepsjonalisme – dette begrepet som viser til alle måtene USA er et unikt land i verden på. Dets historie, frihetselskende kultur og utenrikspolitiske lederrolle. Et annet unikt amerikansk fenomen er regelmessige masseskytinger. Det mest bisarre er at dette er en pris USA aksepterer å betale for sin også eksepsjonelle våpenkultur og -lovgivning.
Masseskytinger har vært en del av min egen politiske sosialisering i USA. Jeg gikk på high school i Kansas City i 1999 da Columbine-massakren i nabostaten Colorado innledet den 25-årige epidemien av masseskytinger.
Deretter har vi fått Virginia Tech, Sandy Hook, Aurora, San Bernardino, Pulse, Las Vegas, Parkland High, El Paso, Buffalo, Uvalde og nå Maine, for å nevne noen av de mest kjente.
Hvorfor skjer det og hvorfor skjer ingenting med det? Årsaken er åpenbart delvis kulturell. USA har en voldelig historie og kultur, og ligner på flere måter mer på et ustabilt latinamerikansk land enn et konsolidert vestlig demokrati.
Masseskytingene skjer nå i alle geografisk og kulturelt distinkte soner av USA – i California, i Sørstatene, i Midtvesten, i Florida og New England.
På individnivå er masseskytteren etablert som en notorisk figur i den amerikanske psyken og felleskulturen, og den sosiale smitteeffekten fra skytetragediene er åpenbar. En masseskytter må regne med å bli drept av politiet på åstedet, men for enhver sosialt frustrert mann uten utsikter til et mer meningsfullt liv finnes altså en siste mørk utvei: du kan bli martyr i eget liv.
Den politiske debatten etter masseskytingene er som en plate med hakk i. Hver massakre utløser den samme sirkulære debatten med de samme argumentene, etterfulgt av den samme politiske handlingslammelsen.
Det mest slående ved denne debatten er høyresidens posisjon. Som Max Boot i Washington Post har påpekt: republikanerne skylder på psykisk helse, TV-spill, fraværende fedre og skoler uten væpnede vakter – alt annet enn våpnene som blir brukt i disse massakrene.
Denne argumentasjonen tar simpelthen ikke inn over seg den moralske grufullheten ved ihjelskutte skolebarn og andre med samme katastrofale uflaks.
Den kulturelle patologien får kanskje ingen gjort noe med – naturen må her lege seg selv på et eller annet vis. På politisk plan har USA både et politisk system og tafatt lederskap uten evne til å ta tak i problemet. USA var det første moderne demokratiet og et forbilde for verden på slutten av 1700-tallet, men er det ikke lenger rent konstitusjonelt.
Skal USA begynne å få bukt med dette akutte problemet, trengs en omfattende reform av hele det politiske systemet. Per i dag fører såkalte kontramajoritære institusjoner – vetopunkter i det politiske systemet – til at et konservativt mindretall kan blokkere for våpenlovgivning som ville monne. Den politiske polariseringen setter systemet ut av spill og fører til total handlingslammelse.
Strengere våpenlover alene vil ikke løse problemet, men det er en avgjørende faktor vi ikke kommer utenom. Så enkelt og så vanskelig er det.
