NRK Meny
Kronikk

Ikke noe «møkkaliv» å være med i Annie!

Våre jenter var med i Annie på Folketeateret, og vi kjenner oss ikke igjen i NRKs fremstilling av forholdene rundt oppsetningen. Vi opplever at barna har vært godt ivaretatt av trygge voksne.

Annie

«For et møkkaliv», synger Annie i den norske versjonen av udødelige «Hard Knock Life». Men det var slett ikke noe møkkaliv å være barneskuespiller i oppsetningen på Folketeateret, skriver foreldrene til noen av dem i denne kronikken.

Foto: John Andersen

Som foreldre til jenter som deltok i Scenekvelders oppsetning av musikalen Annie på Folketeateret i høst ønsker vi å kommentere den ensidige presentasjonen av saken i NRK Dagsrevyen den 12. desember.

I sendingen ble produsenten kritisert for at det ikke var innhentet forhåndsgodkjenning for bruk av barn i oppsetningen. Det har Scenekvelder beklaget sterkt. Arbeidstilsynet har videre foretatt tilsyn hos «Annie». Vi er ikke kjent med at det ble funnet noe å anmerke annet enn mangelen på forhåndsgodkjenning. Det unnlot Dagsrevyen å fortelle. Det ble dessuten holdt et informativt foreldremøte i forkant av prøvene og signering av kontrakt slik at vi visste hva vi sa ja til. Under prøvetid og spilletiden har det vært ansatt en egen barneinspisient, og vi fikk jevnlig e-poster med informasjon.

Trygt og morsomt for barna

NRK presenterte også et svært negativt bilde av forholdene bak scenen. Som foreldre kjenner vi oss ikke igjen i den fremstillingen. Vi opplever tvert om at barna har vært godt ivaretatt av trygge voksne; både ansatte i Scenekvelder, de voksne skuespillerne og frivillige foreldre som har gledet seg over å få bli bedre kjent med produksjonen backstage.

Bak scenen har barna pratet, lekt, sunget, danset, ledd, tegnet, spilt, lest, lagd ting, gjort lekser og sett forestillingen på skjerm.

Representanter for Skuespillerforbundet uttaler i sin kronikk på NRK Ytring 12. desember at «barnet skal få en god opplevelse av å være med! En forutsetning for dette er egen tilrettelegging for barneskuespillerne, som skal ha tid til skolearbeid, pauser og lek i løpet av arbeidsdagen».

Vi som var bak scenen så at jentene hadde det trygt og morsomt. Barna sier også det samme selv. De har fått mange nye venner på tvers av ulike aldre. De har pratet, lekt, sunget, danset, ledd, tegnet, spilt, lest, lagd ting, gjort lekser og sett forestillingen på skjerm.

Skjev fremstilling

Videre stiller vi oss spørrende til NRKs journalistiske tilnærming til saken. Foreldre som ønsket å uttale seg mer nyansert, ble ikke tatt med i reportasjen. Når det står i artikkelen at «NRK vet at flere av foreldrene på en lukket Facebook-gruppe har uttrykt at de ikke er fornøyd med hvordan Scenekvelder (…) har behandlet barna», er dette en svært skjev fremstilling.

Kun ytterst få foreldre ønsket at dette skulle bli noen mediesak.

Majoriteten av kommentarene i denne FB-gruppa har gått på at «dette har vært et eventyr». Kun ytterst få foreldre ønsket at dette skulle bli noen mediesak. Dagsrevyen konsentrerte seg om én negativ forelder. Dermed ble det fremstilt et bilde av forholdene bak scenen som vi ikke kan se at det er dekning for.

Gjør det gjerne igjen

For barn som blir forsørget hjemme, er lønnsnivået av mindre betydning (dette er selvsagt en annen sak i forhold til voksne skuespillere!) til tross for at de gjør en jobb. For dem er det viktigste selve opplevelsen og alt de lærer av sang, dans, skuespill og ikke minst det å få være en del av en slik profesjonell produksjon (hvor også det å kunne håndtere venting er en nødvendig egenskap!). Hva som er en «rimelig kompensasjon» (jfr. ovennevnte kronikk) for barn som arbeider i kulturbransjen er en større diskusjon om forholdet mellom institusjons- og private teatre.

Vi er glade for at det finnes aktører som tør å satse på så storslagne oppsetninger som Annie.

Vi er enige med Scenekvelder i at det er vanskelig for private produksjonsselskap å konkurrere med institusjonsteatrene, og vi er glade for at det finnes aktører som tør å satse på så storslagne oppsetninger som det Annie på Folketeateret ble.

Skulle våre barn få mulighet til å delta i en oppsetning på teater som får offentlig støtte, og som dermed har økonomi til å betale barna noe mer, takker vi ja til det. Vi lar imidlertid også gjerne døtrene våre delta i flere oppsetninger signert Scenekvelder om det skulle bli aktuelt. For barna har dette vært et eventyr og et minne for livet. Det har ikke vært noe «Møkkaliv» å være med i Annie!