Tillit i befolkningen har alltid vært norsk politi sitt fremste våpen i kampen mot kriminalitet. Dessverre ser vi at stadig flere konstruerer politiet som fienden til rungende taushet fra den politiske venstreside. Men mer bekymringsfullt er det at statsministeren er mer opptatt av å vise sin motstand mot Sian, enn å forsvare et politi under angrep.
I Politisk Kvarter på NRK radio tirsdag 1. september gikk leder i LO i Oslo og SV-politiker, Ingunn Gjerstad langt i å forsvare mobben fra helgens opptøyer, og tok samtidig til orde for å begrense ytringsfriheten.
I samme sending uttalte leder i Rødt i Oslo, Siavash Mobasheri, at demonstrasjonen var «vellykket», og at det var viktig å bekjempe folk med islamkritiske ytringer og holdninger.
Det følger et spor. I fjor uttalte skolebyråd i Oslo, og tidligere SV-statsråd, Inga Marte Thorkildsen følgende, etter at politiet fikk melding om at det var en person med kniv på en skole i Oslo: «Ting kommer ut av kontroll, og det er politiets fremferd som forårsaker det». I samme innlegg kritiserte hun politiet for å bruke ord som «gjerningsperson» og «mistenkte» på Twitter.
Hvorfor så stille, Lysbakken?
Likevel er det ikke utsagn fra partimedlemmer på venstresiden som skremmer mest. Det er den øredøvende stillheten fra lederne Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes og andre som burde rykket ut umiddelbart for å fordømme denne oppførselen.
Det har gått snart to uker siden bråket i Bergen der pøblene kastet stoler og jernstenger mot politiet, og fortsatt er det helt stille fra de to.
Videoene fra helgens opptøyer i Oslo, og forrige helgs steinkasting fra Festplassen i Bergen, hører heldigvis til sjeldenhetene her til lands.
Hittil har vi vært kjent med slike bilder fra svenske drabantbyer, der minoritetsungdom uten respekt for ordensmakten kaster steiner og brannbomber mot politiet. Nå er det også kommet til Norge.
Bomskudd fra statsministeren
Statsminister Erna Solberg har også glimret med sitt fravær. Først godt over en uke etter opptøyene i hennes hjemby Bergen ble hun avkrevd en kommentar. Vi ventet på at hun med sin myndighet og autoritet skulle stå opp for politiet og fordømme angrep mot dem som har som jobb å forsvare ytringsfriheten.
Her sviktet Erna. I stedet for å forsvare ytringsfriheten, støtte politiets håndtering og ta et oppgjør med de voldelige pøblene som også gikk løs på forbipasserende kvinner, valgte hun heller å bruke tiden på Sian og deres budskap. De voldelige demonstrasjonene og angrepene mot politiet ble ikke nevnt.
Statsministerens uttalelse om hendelsene i Bergen og Oslo ble sikkert godt mottatt av de voldelige demonstrantene og den radikale venstresiden.
Overfor politietaten og de som jobber for å hegne om ytringsfriheten ble det en flau affære.
Vi må stå opp for ytringsfriheten
Kriminell ungdom er ikke ofre. Vi må slutte med forklaringer om at grunnen til at ungdom poserer stående på taket av en politibil, kaster stein og bedriver kriminalitet er at leiligheten de bor i er trang.
Skal vi bevare landet vårt med høy grad av tillit mellom politiet og befolkningen, og et voldsmonopol som nyter anerkjennelse og respekt, må vi slå ned på utviklingen vi ser. Det må også venstresiden gjøre.
Jeg er stolt av norsk politi. Et politi som nyter stor tillit blant folk flest og som gjør en god jobb. Et politi som står opp for, og beskytter ytringsfriheten, selv om man ikke liker budskapet som presenteres. Selv om mange vil ha ytringsfrihet til å handle om å forsvare ytringer du er enig i, er det tvert om.
Ytringsfriheten handler om å forsvare folks rett til å ytre seg, selv om du er dønn uenig.
Når politikere gjennom det de sier, eventuelt ikke sier, legitimerer aggresjon mot politiet, er det en skummel utvikling for vårt samfunn. Alle som lever og bor i Norge skal føle seg trygge på at samfunnet samlet står opp for retten til å ytre seg, og et politi som beskytter denne retten.
Vi hadde forventet at statsministeren tok denne oppgaven på alvor.
Følg debatten:
