Hopp til innhold
Kronikk

Hvordan redde norsk narkotikapolitikk?

Den norske narkotikapolitikken har feilet. Men hvilke reformer er mulige? Vel, det finnes flere, om vi starter med hasjpolitikken.

hasj

Norge er et av bare fire land i Europa som har kriminalisert selve bruken av cannabis, påpeker professor Willy Pedersen i denne kronikken.

Foto: MARK BLINCH / Reuters Creative

I et overraskende enøyd innlegg hevder Mina Gerhardsen – generalsekretær i Actis og prominent AP-politiker – at «det viktigste vi vet om dagens ruspolitikk er at den virker».

Innlegget er overraskende fordi politikere over hele verden i dag leter etter alternativer til den «krigen mot narkotika» som ble satt i gang for 50 år siden, som innebar en satsing på politi fengsel som har vært uten sidestykke i nyere tid. Regimet har hatt ødeleggende konsekvenser, det er i ferd med å rakne, det er pussig at Mina Gerhardsen ikke har fått det med seg.

Les Mina Gerhardsens kronikk «Dagens ruspolitikk virker» (11. mars) her!

Milliardverdi

La oss nærme oss temaet via en omvei: En profilert politimann i Oslo etterforskes for korrupsjon. Påstanden er at han skal ha hjulpet en narkosiktet med å innføre tjue tonn hasj. Det kan være et setup, vi vet ikke om det stemmer. Men det er verdt å merke seg at ingen har bestridt at dette volumet kunne vært mulig. Det ville handlet om en stor aktør i det norske hasjmarkedet, men det er nok flere på samme nivå.

Tjue tonn hasj har en gateverdi på to milliarder kroner. Profitten kan være enorm.

Willy Pedersen

Tjue tonn hasj har en gateverdi på to milliarder kroner. Mange skal ha sin del av kaka. Men profitten kan likevel være enorm. Tenk hva dette betyr for den organiserte kriminaliteten i Norge. Jeg intervjuet for mange år siden en av de helt store aktørene. Han smilte skjevt og sa: «hasj, det er melkekua vår». De minoritetsetniske gjengene, Hells Angels, en rekke andre kriminelle over hele landet har levd godt av hasj. Dealing av stoffet har i årevis vært viktigste rekrutteringsvei inn i gjengkriminalitet for sårbare ungdommer, mange med minoritetsetnisk bakgrunn. Hører ikke dette med i Mina Gerhardsens regnestykke?

Les alt om saken mot politispaner Eirik Jensen her!

LES OGSÅ: «To historier om ruspolitikk» av Øystein Skjælaaen (7. mars)

«Vi straffer de svakeste»

To delstater i USA har legalisert hasj som rusmiddel, flere følger nok etter. Blant de sterkeste forkjemperne for reformen var faktisk folk fra politi og rettsvesen. I Washington State sto statsadvokat Pete Holmes i spissen. Slagordet var: «legalization and taxation». Måten: Få cannabis inn i den hvite, legale økonomien. Skattlegg det, slik en skattlegger tobakk og alkohol. Regulerte åpningstider, høye aldersgrenser, kontroll med THC-nivået. Vekk med de kriminelle, som også kan tilby amfetamin og kokain.

Hvem som straffeforfølges for bruk og besittelse av cannabis vet vi ikke. Sannsynligvis er det de minst ressurssterke brukerne.

Willy Pedersen

Jeg har truffet Pete Holmes, og han fortalte at det var tre grunner til at han endret posisjon: Dag for dag så han hvordan «krigen mot narkotika» styrket de kriminelle miljøene. Samtidig ble brukerne strafforfulgt, for bruk av et stoff som de fleste etter hvert mener er mindre farlig enn alkohol. Dessuten er det de svakeste som blir straffet. I USA er fengslene fulle av narkodømte svarte, fattige menn. Det var da narkokrigen startet, at fangetallene tok av.

I Norge sitter også én av tre fanger på narkodommer. Dommene er ekstremt lange. Forskeren Kåre Bødal viste allerede for tretti år siden at selv de som ble dømt for den såkalte proffparagrafen var samfunnets stebarn – med en bagasje av omsorgssvikt, drop-ut fra skole og rusproblemer. Alt tyder på bildet fortsatt er det samme. Hvem som straffeforfølges for bruk og besittelse av cannabis vet vi ikke. Sannsynligvis er det de minst ressurssterke brukerne. Det er i alle fall mønsteret vi har sett i andre land.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Virker straff forebyggende?

Mina Gerhardsen hevder at den strafferettsorienterte narkotikapolitikken har virket forebyggende på hasjbruk: Bruken av hasj har gått ned etter årtusenskiftet. Hun har rett i at bruken – heldigvis – har gått kraftig ned. Men parallelt med dette har politi og rettsapparat faktisk lettet på grepet. På 1990-tallet økte derimot bruken av cannabis kraftig. Da var politiet mye «hardere i klypa». Det er ikke overraskende. Politiets innsats synes å spille en helt underordnet forebyggende rolle. Det er heller ingen systematisk sammenheng mellom hvilke straffesanksjoner en innfører og bruksnivået, dersom vi ser på ulike europeiske land.

Det er nå fire land i Europa, deriblant Norge, som har kriminalisert selve bruken av cannabis.

Willy Pedersen

Det er nå fire land i Europa, deriblant Norge, som har kriminalisert selve bruken av cannabis. Ellers ser vi et komplekst lappeteppe av ulike typer reguleringer. Fellestrekket er at de fleste landene gradvis har lettet på straffesanksjonene. En rekke EU-land har i praksis avkriminalisert besittelse av små mengder cannabis beregnet til eget bruk. Grunnen er at straff ikke synes å ha særlig forebyggende effekt, dessuten at den systematisk rammer de svakeste.

Veier å gå i Norge

Vi må holde fra hverandre tre nøkkelbegreper: Nedkriminalisering innebærer å redusere straffesanksjonene. Avkriminalisering innebærer å fjerne dem helt. Men ofte innebærer det, som i Portugal, å erstatte dem med et sivilrettslig sanksjonssystem. Reaksjonen kan minne om den en får ved å parkere feil eller overskride fartsgrensen – altså bøter og inndragelse av førerkort. Legalisering innebærer derimot å åpne et regulert, legalt omsetningssystem. Det er en mye mer omfattende type reform. Det er enkeltstående forsøk i Europa, mens Uruguay og to amerikanske delstater nylig har vedtatt legalisering. Barack Obama ga nylig klarsignal for politikken. I tillegg har rundt 20 amerikanske delstater såkalt medisinske cannabisprogrammer. Disse innebærer oftest en de facto legalisering, også av cannabis brukt som rusmiddel.

I Norge er det i dag ikke politisk grunnlag for legalisering av cannabis, men ulike former for ned- og avkriminalisering aktuell politikk.

Willy Pedersen

I det siste nummeret av Addiction, det internasjonalt ledende tidsskriftet på rusmiddelfeltet, er det en debatt om hvor fornuftig legaliseringen er. Forskerne er positive. Fordelene er mange. Men reguleringen må være så streng at forbruket helst ikke øker. Da må kommersielle aktører holdes ute. Det er dessverre USA lite innstilt på. De har liten tradisjon for sånt.

I Norge, og de fleste øvrige europeiske land, er det i dag ikke politisk grunnlag for legalisering av cannabis. Derimot er ulike former for ned- og avkriminalisering aktuell politikk. Den siste stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken toner ned bruken av politi og rettsapparat, og de tyngste misbrukerne blir i økende grad betraktet som syke. De skal få behandling, ikke straff. For få år siden ble de forstått som kriminelle. Norske myndigheter justerer altså kursen, på linje med det som skjer i så å si alle andre land.

Det er besynderlig at Actis og Mina Gerhardsen ikke synes å støtte denne linjen.

Større endringer

På lengre sikt tror jeg vi kommer til å se større endringer. Avkriminalisering av bruk av cannabis tar nemlig ikke knekken på den store illegale økonomien. For å få til det trengs det et regulert, legalt marked. Norge har tradisjon for det. Vi har et Vinmonopol som fungerer bra.

USA startet, på slutten av 1960-tallet,«krigen mot narkotika». Norge og andre land la seg søvngjengeraktig på samme kurs. Det var uklokt. I dag handler USA, slik jeg ser det, mye klokere. Vi bør følge nøye med på konsekvensene av deres legalisering av cannabis.