Finanskrisen viste med all tydelighet hvor katastrofale konsekvensene kan bli for et land, dersom man ikke har kontroll med finansmarkedet. I en rekke europeiske land opplevde hundre tusener av mennesker å miste jobben.
Norge klarte seg heldigvis bedre gjennom den siste finanskrisen, enn de fleste EU-landene. I Norge tok vi lærdom av erfaringene med bankkrisen for 25 år siden. Vi vet hvor viktig det er med god kontroll og tilsyn med bankene i landet. Dette ble nettopp understreket av Finanskriseutvalget, som viste hvor viktig det er at Norge selv kan velge å operere med strengere regler enn EU-systemet.
Å overføre suverenitet til EUs finanstilsyn, vil svekke Norges mulighet til dette.
Behov for regulering i krisetider
Det er ikke i økonomisk stabile tider vi vanligvis har behov for strengere regulering av finansmarkedet. Det er derimot når vi står overfor en potensiell krise, at vi kan ha behov for dette. Det er derfor bekymringsverdig at EUs finanstilsyn nettopp i krisesituasjoner får makt til å fatte direkte bindende vedtak overfor norske myndigheter og finansforetak, gjennom kopivedtak av EFTAs overvåkningsorgan.
Hvem er det som avgjør hva som er en krisesituasjon og når EUs finanstilsyn skal få denne makten? Jo, det er EUs ministerråd. EU er i en annen økonomisk situasjon enn Norge og styres med en felles valuta Norge ikke er en del av. Det er grunn til å frykte at forståelsen av en økonomisk krise, kan være annerledes EU enn i Norge.
Rammer skattebetalere og sparere
EU har vist en svak evne til å avverge og håndtere finanskriser som har oppstått. Under høringen om saken påpekte økonomiprofessor og medlem av Finanskriseutvalget, Erik Reinert, at EU tidligere har presset på for løsninger der skattebetalere og vanlige sparere skulle betale for gjelden til private banker.
Reinert advarer sterkt mot hastverk i denne saken. Det gjør også LO, som i et brev til Stortinget understreker betydningen av nasjonalt tilsyn med finansnæringen og ber om at saken utsettes. LO slår fast det Senterpartiet har advart mot i lang tid, nemlig at Stortinget åpenbart har behov for en grundigere drøfting av de potensielle konsekvensene av denne saken.
Feilinformerte Stortinget
ABC Nyheter skrev torsdag 9. juni at i fraværet av gode argumenter, har Frps finansminister feilinformert Stortinget. Under Stortingets spørretime onsdag 25. mai, sa Siv Jensen to ganger at norske finansinstitusjoner ville bli utestengt fra EUs marked, dersom Norge ikke knytter seg til EUs finanstilsyn. Senterpartiet har spurt om dette gang på gang: Hvordan kan det ha seg at banker fra USA, Sveits, Japan, Singapore og en lang rekke andre land har tilgang til EUs marked, uten at disse landene har overført suverenitet til EUs finanstilsyn?
Nå har regjeringen likevel måttet innrømme at det finansministeren sa var feil. Selvsagt vil også Norge banker og finansaktører få tilgang til EUs marked, også om Norge avviser denne suverenitetsoverføringen.
FØLG DEBATTEN: og
Island utsetter
Regjeringens og Arbeiderpartiets begrunnelse for hastebehandlingen av denne saken har vært sterkt misvisende. I Klassekampen 9. juni viser Arbeiderpartiets Truls Wicholm til at regjeringen har gitt beskjed om at parlamentene i de andre EFTA-landene, Island og Liechtenstein, skal behandle saken i sommer. Stortinget kan tilsynelatende derfor ikke vente til etter sommeren. Regjeringen og Arbeiderpartiet mener at en norsk utsettelse av saken ville forsinket arbeidet med endringer av EØS-avtalen.
Nå viser det seg imidlertid at det islandske parlamentet ikke vil behandle saken før til høstsesjonen. Når det islandske parlamentet venter til etter sommeren, er det heller ikke noen grunn til at Stortinget skal hastebehandle saken.
Omgåelse av Grunnloven
Regjeringen ber norske folkevalgte om å foreta den største suverenitetsoverføringen på 24 år, halvannen uke før folkeavstemningen i Storbritannia. Om britene melder seg ut av EU, er det svært usannsynlig at Storbritannia vil godta en slik suverenitetsoverføring til EU. Storbritannia og EU må derfor finne en annen løsning, som også vil være interessant for Norge.
En av Norges fremste jurister, grunnlovsekspert Eivind Smith, har advart mot at regjeringens forslag vil være en omgåelse av Grunnloven.
Grunnloven er ment å sette rammene for hva Stortinget kan tillate seg. Dersom Stortinget ikke bekymrer seg for Grunnloven, hvem skal da gjøre det?
