NRK Meny
Kronikk

Hva skal vi med karakterer?

Vi må bort fra en vurderingspraksis som, i noen tilfeller, faktisk hemmer læring. Det finnes bedre måter å motivere elever på enn å gi dem et tall.

Elev løyser matteoppgåve på papir

'Det er god grunn til å stille spørsmål ved om det virkelig er slik at karakterene fremmer læring,' skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Irina Belousa / Colourbox

Artikkelen er mer enn to år gammel.

Mange 13-åringer har nylig fått sine første halvårskarakterer. De står sammen i klynger i gangene, mens de regner ut snittet sitt og sammenligner det med de andres. Gjennom årene på ungdomsskolen og videregående bidrar karakterene til å definere selvbildet til disse ungdommene: «jeg er en 3-er», «jeg kan ikke matte», «jeg er best».

Vi som står i klasserommet, ser daglig hvordan karakterer ofte står i veien for læring og utvikling. Elevene bør heller få konsentrere seg om hva de kan og hvordan de skal komme seg videre – uten karakterer gjennom hele året.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Karakterer er tradisjon

Karakterer gjorde i sin tid utdanning av massene mulig, og fortsatt er det vanskelig å komme utenom en eller annen form for sortering ved overgangen til videregående skole og høyere utdanning. Standpunktkarakterene skal gi et bilde av elevenes samlede kompetanse i de enkelte fag ved slutten av opplæringen. Det er mulig å tenke seg opptaksprøver til videre utdanning som alternativ til standpunktkarakterer og eksamen, men det er ikke standpunktkarakterene vi drøfter her.

For mange elever virker karakterene faktisk motsatt, ved å bekrefte et negativt selvbilde.

Camilla G. Hagevold og Bjørn Helge Græsli

Karakterer og lignende uttrykk som smilefjes og poeng brukes også underveis i læringsprosessen som tilbakemelding. Brutalt tydelig noen ganger, kanskje, men tilsynelatende rettferdig, klart og nyttig. Mange har opplevd spenningen og gleden ved å håpe på eller få en god karakter – og for noen kan karakteren være motiverende.

Spørsmålet er likevel hva karakterer motiverer til. For mange elever virker karakterene faktisk motsatt, ved å bekrefte et negativt selvbilde. Det er god grunn til å stille spørsmål ved om det virkelig er slik at karakterene fremmer læring. Vi mener at lærerens og elevens dialog om læring og utvikling blir langt bedre uten.

Bygger karakter?

Formålet med vurdering underveis i en læringsprosess er å hjelpe elevene til å få innsikt i hva de allerede kan og hvordan de kan komme videre i læringen. Dette er det umulig å uttrykke ved hjelp av et tall. Konkrete muntlige og skriftlige tilbakemeldinger er langt mer hensiktsmessig.

LES OGSÅ: «Lukker kunnskapsministeren ørene for faglige argumenter?»

Men kan vi ikke bare gjøre begge deler? Både sette en karakter og gi en kommentar? Eller enda bedre; gi elevene kommentaren først og karakteren senere? Vel, det er gjort flere forsøk som viser at effekten av karakterene overstyrer den positive effekten som veiledende kommentarer har. Elever som bare får kommentarer, får i snitt både økt læringsutbytte og høyere faglig trivsel enn elever som får bare karakterer eller kommentar og karakter. Dette kan det være flere grunner til.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Motiverer for juks

Den psykologiske forskningen på sammenhengen mellom belønning og indre motivasjon er kompleks. Sammenhengen er ikke ensidig negativ, men en lang rekke skolespesifikke studier viser at karakterer trekker et flertall av elevene bort fra en interesse for læring. Blant annet forteller de oss at elever som får tilbakemelding sammen med karakter i mindre grad følger opp tilbakemeldingen, at karakterer får elever til å velge bort utfordringer, at de svekker kvaliteten på læringen ved at langsiktig forståelse byttes med kortsiktig pugging og at de motiverer for juks.

Konkrete muntlige og skriftlige tilbakemeldinger er langt mer hensiktsmessig.

Camilla G. Hagevold og Bjørn Helge Græsli

En konklusjon i et av disse forsøkene er «totalt sett, fant vi at detaljert, beskrivende tilbakemelding var mest effektiv når den ble gitt alene, uten karakterer eller generell ros». Videre, hvis målet er en god karakter, er det naturlig å velge oppgaver og utfordringer som gir størst mulighet for det på kort sikt. Dette gjelder også høyt presterende elever: få vil ta sjansen på å risikere å få en dårligere karakter ved å velge en utfordrende oppgave. Et tredje forsøk viste at elever som fikk beskjed om at de ville få karakter på sin forståelse av en tekst, hadde dårligere forståelse etterpå, enn studenter som fikk beskjed om at de ikke skulle få karakter.

Vondt verre?

Karakterer oppleves ofte som en merkelapp, en straff eller belønning, ikke som nyttig informasjon. De kan også gi en falsk følelse av stillstand. En elev som har fått samme karakter i et fag gjennom opplæringen, vil lett oppfatte det som at hun ikke har noen faglig utvikling. Men karakteren representerer jo økt kompetanse fra år til år, uten at det nødvendigvis oppleves slik for elevene. 3 er fortsatt 3.

Karakteren representerer jo økt kompetanse fra år til år, uten at det nødvendigvis oppleves slik for elevene. 3 er fortsatt 3.

Camilla G. Hagevold og Bjørn Helge Græsli

Det er faktisk ingen krav til skoler og lærere om å bruke karakterer i tilbakemeldinger, bortsett fra at lærere fra 8. trinn og oppover er forpliktet til å sette terminkarakterer. Slik vurderingsforskriften til Opplæringsloven er nå, kan derfor ikke de som ønsker å vurdere uten karakter, gjennomføre dette helhjertet. Denne forskriften skal nå revideres og Kunnskapsdepartementet foreslår faktisk å vektlegge terminkarakteren enda mer. Da vil en del av sluttvurderingen bestemmes allerede til jul, og låse noen dører for dem som forbedrer seg kraftig i siste semester. I tillegg blir fokuset på karakterer enda større.

Hemmer læring

Vi ønsker oss i motsatt retning, til færre karakterer i underveisvurderingen – gjerne så langt at også kravet om terminkarakterer fjernes. I tillegg ønsker vi oss forskningsprosjekter der læringseffekten av vurdering med karakter (tradisjonell vurderingspraksis) og av vurdering uten karakterer blir undersøkt nærmere i en norsk kontekst.

Lærerne sa tydelig at de ikke ønsket å innføre karakterer på barnetrinnet. Vi ønsker oss en grundig debatt om karakterenes livsrett i underveisvurderingen gjennom hele skoleløpet. Den debatten bør baseres på forskning, heller enn tradisjon og hva man tror er hensiktsmessig. Vi må gå bort fra en vurderingspraksis som ikke fremmer, og i noen tilfeller faktisk hemmer, læring.