Hopp til innhold
Kommentar

Hva gjør vi nå?

Skal lillesøster på Norway Cup? Er det trygt å fly til Stavanger? Skal vi virkelig ta T-banen til jobb?

PST og justisministerens pressekonferanse

Justisminister Anders Anundsen, PST-sjef Benedicte Bjørnland og fungerende politidirektør Vidar Refvik holdt klokken 10 torsdag formiddag pressekonferanse om en mulig terrortrussel. Det er 40 år siden sist norsk offentlighet sist fikk en slik advarsel.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Selvsagt våknet vi noe så veldig fra rekordvarmen. Da den rødmerkede nyheten utraderte alle andre saker: «PST: PLANER OM TERROR MOT NORGE I LØPET AV FÅ DAGER».

Det sprer frykt. Det vet politi, politikere og terrorister.

FÅ SISTE NYTT OM TRUSSELEN: NRKs Nyhetssenter

Historisk

Det er over 40 år siden forrige gang nordmenn ble opplyst om en terrortrussel. Den usikkerhet og frykt det skaper er vi ikke vant til å leve med. Vi har sett på 22. juli-angrepene i 2011 som en fryktelig enkelthendelse. Den gang fikk PST mye kritikk for ikke å ha vært på ballen. Nå er PST og samarbeidet med E-tjenesten gjennom Felles kontraterrorsenter i forkant. Nå har vi en regjering som vil vise sin styringsdyktighet og må vise at Gjørv-kommisjonens rapport har fått konsekvenser.

Dette er ikke taktikk, men en dyd av nødvendighet.

Lars Nehru Sand

Heldigvis er det enighet om og forståelse for at offentliggjøringen av trussel-informasjonen blant politikerne. Dette er ikke taktikk, men en dyd av nødvendighet. Terrortrusler i seg selv er ikke uvanlige. Så langt har truslene vist seg ikke å stemme når man har forsøkt å få dem verifisert. Det uvanlige og urovekkende er at norske myndigheter etter undersøkelser finner det mer sannsynlig at truslene kan bli realisert. Derfor måtte politiet iverksette svært synlige tiltak. Derfor måtte myndighetene informere i rolige, men bestemte former.

LES OGSÅ: «Riktig av PST å varsle om mulig terrorangrep» av Ove A Vanebo

Svært alvorlig trussel

Faktum er at en så alvorlig og konkret trussel som den vi fikk høre om i dag, har vi ikke sett i Norge før. Det forsikrer også rødgrønne politikere som mottok informasjon om terrortrusler i regjering.

Regjeringen fullfører ikke terroristenes plan, selv om ønsket om å spre allmenn frykt ligger i terrorens natur. Derfor rammer den mer eller mindre vilkårlig, mer eller mindre symbolsk. Det direkte aksjonsmålet er lite – som en flyavgang eller bygning. Det indirekte målet, er som regel det egentlige målet: befolkningen, de ansvarlige myndighetene. Alle som kan frykte.

Men frem til politiet sier noe annet, skal alle trygt kunne sende barn på fotballturnering, dra på festival, fly og ta T-banen til jobben.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Globaliseringens skyggeside

PST har også tidligere i år advart mot norske fremmedkrigere i Syria. Trolig er det fra eller i tilknytning til dette miljøet trusselen kommer. Ordet fremmedkriger er brukt 145 ganger i norske papiraviser. 113 av dem hittil i år. Begrepet og fenomenet er helt nytt. Det er snakk om både vestlige og lokale ekstremister som rekrutteres, trenes og radikaliseres i Syria for å kunne utføre terroraksjoner over hele verden. Hvordan tanker, ideer og folk flyter over landegrensene blir ekstra tydelig møte med denne problematikken som for alvor viser oss globaliseringens skyggeside.

Begrepet og fenomenet ‘fremmedkrigere’ er helt nytt.

Lars Nehru Sand

I møte med terroren 22. juli ble daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hyllet for måten han samlet det politiske Norge og folk flest bak budskapet om åpenhet og demokrati. Men aldri naivitet.

Den uken da vi skulle markere åpenheten og demokratiet, fikk vi også testet naiviteten.

Derfor var det viktig å informere befolkningen.