Denne kronikken ble først publisert i juli, etter PSTs varsling om økt trusselnivå. Hentet fram igjen i anledning ny heving av trusselnivået. Red. anm.
I dag klokken 10.00 ble det avholdt en pressekonferanse, hvor blant andre PST-sjef Benedicte Bjørnland og justisminister Anders Anundsen redegjorde for at det er innkommet en terrortrussel mot Norge. Gruppen som står bak er en ytterliggående islamistisk gruppe, og skal visstnok ha forbindelser til krigen i Syria.
Reaksjonene etter pressekonferansen har ikke latt vente på seg. I sosiale medier har en rekke personer gitt uttrykk for at redegjørelsen skaper unødig frykt. Det har sågar vært nevnt at fryktspredning er terroristenes mål. Det har også vært påtalt at PST strengt tatt ikke kom med så mange praktiske råd om hva som skal gjøres, i tillegg til at det ikke er konkretisert hvilke grupper som kan tenkes å stå bak.
FÅ SISTE NYTT OM TRUSSELEN: NRKs Nyhetssenter
Kritikerne ville rast om PST tiet
Det er veldig enkelt – og uforpliktende – å rette skytset mot PST i slike tilfeller. Men hvis vi tenker oss litt om, uten å bruke ryggmargsrefleksen og autopiloten mot alt som minner om myndighetsmisbruk, er det gode grunner for å mene at PST gjorde det helt riktige i denne situasjonen.
For det første er det bedre at myndighetene er ekstra åpne om situasjonen fremfor at slikt holdes tilbake. Dersom det hadde vist seg at PST ikke delte informasjon om slikt – og det i verste fall skulle skje grusomme ting – hadde det garantert blitt kraftige reaksjoner i befolkningen. De samme som i dag kritiserer PST for å spre frykt, ville stilt rasende spørsmål om hvordan PST kunne skjule en slik trussel for det norske folk.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Tillitsbyggende
For det andre kan slike konferanser, med tilhørende informasjonsspredning, forebygge og avverge at terrorangrepet faktisk skjer. Dette er understreket av terroreksperter, som for eksempel Cato Hemmingby, forsker ved Politihøyskolen. Terroristene vil få vite at politi og terrorberedskap er på vakt. Sivilbefolkningen vil være mer oppmerksom og rapportere om mistenkelige hendelser.
For det tredje er slike konferanser tillitsbyggende, noe som er helt avgjørende i kampen mot terrorisme. Mens andre land har opplevd en sikkerhetstjeneste som opererer i gråsoner og virker distansert fra befolkningen, kan vi være tilfredse med at PST søker å opplyse innbyggerne.
Bekymring og frykt
Så kan man sikkert være bekymret for at dagens meddelelser skaper mer frykt for muslimer. La meg understreke at ingen enkeltgrupper må stigmatiseres eller utsettes for diskriminering. Men en bekymring for slike problemer kan ikke føre til at problemer skyves under teppet. Da må vi heller diskutere hvilke tiltak som kan settes i gang for å forebygge terrorisme, samtidig som man ivaretar den enkeltes vern mot fremmedfiendtlighet.
Frykt er selvfølgelig en ubehagelig følelse, og det er sikkert noen som opplever det skremmende når PST gir ut denne typen opplysninger. Da er det viktig at man husker hva som faktisk er faren her: Et terrorangrep vil skape mye større frykt – og uopprettelige skader – enn bekymringer som dukker opp etter en pressekonferanse.
