Qasem Soleimani hadde legendestatus i Midtøsten.
Fryktet av sine fiender, elsket av sine allierte. Han var det synlige ansiktet på Irans strategiske krigføring i Midtøsten de siste årene.
Den har gått ut på å gradvis bygge opp mektige militsgrupper der det har vært nødvendig, som i Libanon og Jemen, eller direkte allianser med stater som Bashar Al-Assads Syria.
I Irak, hvor Soleimani ble drept, har de valgt en kombinasjon.
Iran har både gode forbindelser med det irakiske statsapparatet og med de mange mektige militsgruppene. Og det er disse som er den utløsende årsaken til krisen vi nå er vitne til.
- Se dokumentarfilmen «Irans militære mesterhjerne»
- Vil du har ukebrev fra Urix? Registrer deg her
Ayatolla Ali Khamenei sittende og Qasem Soleimani stående til høyre for ham i bildet. Bildet er tatt i mars 2015.
Foto: HOHevnaksjoner
Det begynte med at en amerikansk statsborger ble drept etter et rakettangrep mot en irakisk militærbase.
Amerikanerne svarte med luftangrep mot en av de største iranskstøttede militsene, Kateeb Hizbollah, og drepte minst 25 mennesker.
Så kom det dramatiske forsøket på å storme den amerikanske ambassaden i Bagdad.
Det brakte nok tankene for mange til tidligere angrep på amerikanske ambassader, det være seg i Benghazi, Teheran eller Saigon.
Det var de iranskstøttede militsene som ledet an i angrepet og trakk seg tilbake. Donald Trump sendte ut en twitter-melding hvor han eksplisitt truet det iranske regimet og nå er altså Soleimani drept i et flyangrep.
Tvinger frem et kraftfullt svar
Det er en dramatisk eskalering fordi det tvinger iranerne til et synlig og kraftfullt svar.
Generalens posisjon var så sterk, både symbolsk og praktisk, at de kommer til å slå tilbake. Spørsmålet er hvor, hvordan og når.
Alle amerikanske interesser i Midtøsten er nå truet.
Militærbaser er naturlige, men vanskelig mål. Ambassader er naturligvis truet, men også rene sivile mål kan stå i fare. USA ber nå alle amerikanere i Irak om å forlate landet.
Trusselen gjelder også USAs allierte.
Midtøsten er på mange måter delt mellom en del som støttes av USA, blant dem Israel, Saudi-Arabia, Bahrain og Emiratene, og delen som støttes av Iran, som Syria og større militsgrupper i land som Libanon og Jemen.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Athen 2. januar. Netanyahu avbrøt i dag møtene i Hellas for å returnere til Israel der sikkerheten trappes opp etter drapet på den iranske generalen.
Foto: Alkis Konstantinidis / ReutersLibanesisk Hizbollah kan true Israel
Iran kan for eksempel bruke libanesisk Hizbollah og egne styrker i Syria til å slå til mot Israel.
Det vil i så fall være starten på en storkrig og kanskje mer en siste utvei enn et første trekk.
En annen mulighet er å ramme verdensøkonomien ved å stenge Hormuzstredet. Det ligger i utløpet av Persiabukta. Gjennom dette transporteres rundt en femtedel av verdens olje.
Aksjoner i vestlige hovedsteder kan heller ikke utelukkes.
Alt dette er en del av krigsspillet både amerikanerne og iranerne har forberedt seg på.
Nå er det alvor.
Iran og USA: 67 år med hat og mistenksomhet
President Donald Trump sier han vil bruke alle midler for å hindre at iranerne utvikler atomvåpen og har gjeninnført sanksjoner som ble opphevet under president Obama. Forholdet mellom de to landene har i generasjoner vært preget av hat og mistenksomhet.
