Debatten om Østfold Arbeiderpartis nominasjonsprosess har blitt heftig. Beslutningen om ikke å føre opp Thor Erik Forsberg på nominasjonskomiteens toppliste utløste kritikk om hykleri og moralsk panikk.
Tilhengerne av en mer liberal narkotikapolitikk kom på banen. Andre var mer opptatt av behovet for tilgivelse i politikken, og spurte om demokratiet virkelig er tjent med politikere som er plettfrie, uten sidesprang og whiskylukt. Hva med Clinton og Churchill? De ville aldri ha nådd sine posisjoner hvis moralpolitiet hadde fått bestemme, sa Erik Solheim i NRKs Politisk Kvarter denne uka.
Vi er alle tolerante
På prinsipielt grunnlag er de fleste enige om å tilgi og vise toleranse, også i politikken. Det skal være rom for mennesker som har gjort feil og så gjort opp for seg.
Erik Solheim sa seg i NRK enig med nominasjonskomiteens leder i at Forsberg kunne komme tilbake etter fire år og søke om tillit. Men i denne saken var det jo beslutningen om ikke å føre ham opp på lista til neste års stortingsvalg som utløste reaksjonene, så da er vi like langt. Det er i nominasjonsprosessen som pågår nå den vanskelige beslutningen må tas. Solheim gjør det dermed for lett for seg selv.
Forsberg er ikke stengt ute
«Stengt ute fra stortingsplass» lød avisoverskriftene da nominasjonskomiteens beslutning ble kjent på mandag. Komitéleder Arne Øren sier mange av reaksjonene i etterkant bygger på feil premisser. Det gjenstår en lang prosess der medlemmene bestemmer utfallet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
«Komiteen for sin del kom enstemmig fram til at lovbruddet ikke var forenlig med den tillit som er nødvendig for å bli nominert til Stortinget, vår lovgivende forsamling. I skrivet til medlemmene i fylkespartiet ble derfor ikke Forsberg ført opp blant de 20 navnene vi ville prioritere. Det ble samtidig gitt en begrunnelse for hvorfor Forsberg ikke var ført opp, og det ble også vist til at han i sitt politiske virke hadde gjort en god jobb på mange felter, særlig for de svakeste i samfunnet», forteller Øren.
Kan komme på lista
Prosessen videre er nå slik at stemningen i fylkespartiet skal kartlegges gjennom en uravstemming der hvert enkelt medlem sender inn sitt forslag til navn og rekkefølge. De står fritt til å ta med andre navn enn de som er ført opp. For eksempel Forsberg
«Men», sier Øren, «vi mente altså tillitsbruddet var så alvorlig at vi ville gjøre en markering, og står for det. Med den bakgrunnen vi ga for beslutningen, mener jeg likevel Forsberg i praksis er det 21. navnet på lista, og det er nå opp til medlemmene i Østfold Arbeiderparti, lokallagene og til slutt nominasjonsmøtet, å avgjøre hvem som skal få fylkespartiets tillit.»
Varierende grenser
Dermed er den endelige konklusjonen i Østfold åpen. Det er likevel gitt såpass tunge føringer at de fleste regner med at Forsberg neppe når opp i denne runden.
Saken illustrerer på en god måte at nominasjon til et folkevalgt organ handler om politisk tillit, ikke om jus. Den endelige beslutningen skjer i et spenn mellom likebehandling av politikere og vanlige folk på den ene siden, og toleranse for feiltrinn på den andre.
Grensen for hva som skal til for å miste all politisk tillitskapital er ikke absolutt. I Fremskrittspartiet tolererte partiet Bård Hoksruds sexkjøp i Riga. I andre partier ville feiltrinnet betydd en rask politisk død.
