NRK Meny
Kronikk

Har de funnet glemmeboka?

Etter 22. juli og Sigrid-saken haster politikere til for å kreve strengere straffer. Har de glemt at de stemte ned Frps forslag om det samme, spør Fremskrittspartiets Per Sandberg.

Fagdommerne i saken mot Anders Behring Breivik

22. juli-dommen og Sigrid-saken har virvlet opp en debatt om strafferammer. Her fagdommerne fra saken mot Anders Behring Breivik.

Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix

Uttrykket «den gikk i glemmeboka» blir brukt til stadighet. Jeg har sikkert brukt det selv noen ganger også. Av og til tenker jeg at dersom denne glemmeboka virkelig eksisterte, kunne det vært morsomt å finne den og lese alt jeg har glemt opp igjennom årene. Både i regjeringspartiene og hos Fremskrittspartiets kolleger i opposisjonspartiene er det uten tvil flere som har tenkt samme tanken.

I kjølvannet av terrorangrepene 22. juli i fjor og det tragiske Sigrid-drapet, har gode kolleger i andre partier stått frem i media og ropt på strengere straffer.

Muligens glemte de i farten at Fremskrittspartiet gjentatte ganger gjennom flere år har slått til lyd for nettopp det. Men nå virker det som om de har funnet den berømte glemmeboka og blitt minnet på at det faktisk er en viktig debatt som må tas.

Strengere straff for hver dom

Nå virker det som om mange har funnet den berømte glemmeboka og blitt minnet på at debatten om strafferammer faktisk må tas.

Per Sandberg (Frp), leder i Justiskomiteen

Ikke med ett eneste ord nevner de at undertegnede og Frp har fremmet flere forslag i Stortinget, som ville gitt kriminelle strengere straffer enn det som nå praktiseres i norske rettssaler. Selvsagt gjør de ikke det. Det er aldri hyggelig å få slengt i trynet at man har glemt noe.

Mange har ment at Fremskrittspartiets forslag til strengere straffer har vært for tøffe. Nå skriker flere politikere opp om livstidsstraff for drap. I de mest ekstreme tilfellene har vi sett at medlemmer av politiske partier tar til orde for dødsstraff gjennom skriverier på sosiale medier.

I Frps partiprogram finner du ikke en eneste setning om verken livstidsstraff eller dødsstraff. Vi har imidlertid foreslått progressiv straff, altså at en person som begår samme eller lignende forbrytelser flere ganger, får strengere straff for hver gang vedkommende dømmes.

Hvorfor stemte de ikke for?

Tidligere justisminister Knut Storberget sa at voldtekt er det nærmeste man kan komme et drap. Men han kunne ikke gjøre noe så ekstremt som å stemme for Frps forslag om fem års fengsel.

Per Sandberg (Frp), leder i Justiskomiteen

Likevel har politikere som nå krever nettopp dette, sablet ned Frps forslag om for eksempel 30 års fengsel for en mann som har begått tre voldtekter. I Dagsavisen forrige uke gikk for eksempel Andrè Oktay Dahl (H) og Jenny Klinge (Sp) ut og krevde høyere straffer, det er underlig at de da ikke støttet Frps forslag da vi behandlet ny Straffelov i 2009.

Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) uttalte at voldtekt er det nærmeste man kan komme et drap. Men å straffe gjerningsmannen med noe særlig mer enn tre år fengsel, skjer ikke i praksis. Og han kunne ikke gjøre noe så ekstremt som å stemme for Frps forslag om fem års fengsel.

Fokus på ofrene

I min tid som leder av Stortingets justiskomité har politikere fra andre partier valgt å fokusere på de innsatte i norske fengsler. Frp har – og har hatt – fokus på ofrene, de pårørende og samfunnssikkerhet.

Min mening er at denne debatten burde vært tatt for lenge siden, noe vi i Frp også har forsøkt å gjøre. Vi har imidlertid blitt forsøkt latterliggjort av de samme menneskene som nå ikke er i tvil om at høyere straffer er det riktige virkemiddelet for å forebygge kriminalitet og forhindre at gjerningsmenn gjentar sine forferdelige handlinger.

Psykiatrien ut av rettsalene

Etter mitt syn har 22/7-saken vist at norsk psykiatri i sin helhet er svært mangelfull. Jeg vil derfor ha psykiatrien ut av norske rettssaler.

Per Sandberg (Frp), leder i Justiskomiteen

I forbindelse med 22. juli-saken har bruken av psykiatere i norske rettssaler blitt et omstridt tema. Etter mitt syn har 22/7-saken vist at norsk psykiatri i sin helhet er svært mangelfull. Jeg vil derfor ha psykiatrien ut av norske rettssaler ettersom det har skapt en uholdbar situasjon for behandlingen av norske straffesaker.

Også når det gjelder soning av straff har Frps synspunkter blitt kraftig kritisert. De beste løsningene sitter regjeringen på, som for eksempel da Knut Storberget valgte å innføre strafferabatt for å få redusert fengselskøene.

At de kriminelle straks var i stand til å begå ny kriminalitet da de ruslet ut fengselsportene, sa ikke Storberget noe som helst om. Regjeringen var mer interessert i å snakke om åpen soning, altså i praksis å skjerme de kriminelle ved at de slipper å sone bak murene.

Skiller ikke mellom promille og vold

Her skiller ikke regjeringen på personer som er dømt for promillekjøring eller grove voldsforbrytelser. De rødgrønne er heller ikke spesielt opptatt av at kriminelle skal sone hele straffen retten har dømt dem til. Hvis en person for eksempel er dømt til syv års fengsel for flere grove voldtekter, synes regjeringen at det er nok at vedkommende soner to tredjedeler av straffen. Det synes ikke Frp, og vi tror faktisk at veldig mange er enige med oss.

Hvis en person er dømt til syv års fengsel for flere grove voldtekter, synes regjeringen at det er nok at vedkommende soner to tredjedeler av straffen. Det synes ikke Frp.

Per Sandberg (Frp), leder av Justiskomiteen

De som måtte tro at jeg ved å skrive dette forsøker å innta en «hva var det jeg sa-holdning», må tro om igjen. Jeg er faktisk glad for at politikere fra andre partier nå endelig ønsker en debatt om straffenivået i Norge.

Glemmer glemmeboka

Det er flott å se at mange av disse nå løper til media for å fortelle at de ønsker et høyere straffenivå her i landet, men de bør de også ta en titt i Stortingets arkiv og lese hvilke forslag Frp har fremmet opp igjennom årene.

Det kan hende at de finner noe interessant der. Nesten like interessant som det som står skrevet i glemmeboka. Der gjenstår det fortsatt mange sider for enkelte av mine politiske kolleger.

Jeg håper jeg husker å minne dem på det.