Hopp til innhold
Kommentar

Dette endrer alt

Hamas har gjennomført sitt dristigste og blodigste angrep inne i Israel noensinne. Nå er det ingen vei tilbake.

Det som skal være palestinske militante frakter en skadet palestiner etter det israelske motangrepet mot Gaza.

Det som skal være palestinske militante frakter en skadet palestiner etter det israelske motangrepet mot Gaza.

Foto: BASHAR TALEB / AFP

Ingen burde bli overrasket over at volden blusser opp igjen mellom Israel og palestinerne.

En fastlåst konflikt, betyr jo ikke en løst konflikt. Måten Hamas har satt i gang dette på, endrer derimot alt.

For å oppsummere kort:

I morgentimene lørdag skjøt Hamas og andre militante grupper rundt 5000 raketter mot Israel. Antallet er stort, rakettangrep i seg selv er ikke noe nytt.

Det som fulgte derimot – er noe vi aldri før har sett.

Hundrevis av militante og bevæpnede palestinere strømmet inn i det sørlige Israel. Noen til og med glidefly og hangglidere – og gjerdene som skiller Gaza fra Israel ble ødelagt.

Én person er drept, og minst tre er skadet etter rakettangrepet mot Israel.

Én person er drept, og minst tre er skadet etter rakettangrepet mot Israel.

Inne i Israel gikk Hamas til angrep. Midt i gatene åpnet de ild mot sivile og militære. De tok også flere israelere til fange, igjen både sivile og militær. Flere av disse holdes nå til fange inne i Gaza.

Det er vanskelig å overdrive betydningen disse bildene har av sivile israelere, kvinner og menn som med rå vold blir ført inn i Gaza.

Israelsk kapret bulldoser tar ned grensegjerde og folk strømmer gjennom.

Israelsk kapret bulldoser tar ned grensegjerde og folk strømmer gjennom.

Katastrofe

For Israel og den israelske regjeringen er dette en katastrofe.

Angrepet må ha tatt måneder å forberede og mange må ha visst det som var i gjære. Likevel har ikke etterretningsvesenet fanget det opp – eller informasjonen nådd fram i systemet – slik at Israel kunne forberede seg eller forhindre det.

Det blodige angrepet skjer ganske nøyaktig 50 år etter forrige gang Israel ble overrasket av arabiske styrker. Den gang startet Egypt og Syria et overraskelsesangrep på Israel, i det som israelerne kaller Yom Kippur-krigen, men som egypterne kaller Oktober-krigen.

Israel klarte den gangen å slå tilbake etter å ha vært hardt presset, men styrkeforholdet var likevel endret og det endte med at Israel ga tilbake Sinaihalvøya til Egypt i Camp David-forhandlingene som ble avsluttet i 1978.

Gjør inntrykk

Det er altfor tidlig å si hvordan lørdagens angrep vil ende.

Hamas er ikke en mektig nabostat slik Egypt og tildels Syria var, men bildene som nå strømmer ut på sosiale medier – av et sårbart og svakt Israel som ikke klarer å beskytte sine egne – gjør inntrykk over hele verden, særlig blant nabolandene.

På kort sikt vil det bety krig. Israel mobiliserer sine reservestyrker og vil slå hardt tilbake, men dette kommer ikke til å bli enkelt.

Nå må de først få kontroll over eget territorium, deretter vil de etter alt å dømme måtte gå inn i Gaza med store infanteristyrker.

Det gjør dem sårbare for Hamas-angrep. De har også alle de israelske fangene og gislene inn i Gaza de må ta hensyn til. Hamas har også hatt tid til å forberede seg lenge og er stridsklare, mens israelerne må mobilisere og rykke inn i fiendtlig territorium.

Røyk og flammer på Gaza etter et israelsk luftangrep lørdag. Angrepet skjedde etter Hamas' angrep på Israel tidligere på dagen.

Røyk og flammer på Gaza etter et israelsk luftangrep lørdag. Angrepet skjedde etter Hamas' angrep på Israel tidligere på dagen.

Foto: Adel Hana / AP

Usikkerhetsmomenter

Det kommer til å koste dem dyrt.

Det skjer også på et bakteppe av sterk politisk splittelse internt i Israel der statsminister Benjamin Netanyahu har sammen med sine ytterliggående partnere presset gjennom en omstridt rettsreform.

Israel vil helt sikkert samles mot den felles trusselen nå, men det israelske utgangspunktet er ikke særlig godt. Netnayahu og hans forsvarsminister vil også bli utsatt for et voldsomt politisk press for å ikke å ha klart hindre dette før det skjedde.

Det er også svært mange andre usikkerhetsmomenter. Vi har vært vitne til en økning i volden også på den okkuperte Vestbredden der de palestinske selvstyremyndighetene har kontroll.

Vil vi se at det også blir væpnede konfrontasjoner der?

Vil Hizbollah i Libanon gå med i krigen og angripe Israel fra nord?

Hva med Iran hvis øverste leder Ayatollah Ali Khamenei har sagt han er stolt av angrepet?

Kanskje har også lørdagens angrep noe å gjøre med forhandlingene som har funnet sted mellom USA, Saudi-Arabia og Israel om en mulig saudiarabisk anerkjennelse av Israel.

Den blir i hvert fall vanskelig å gjennomføre på kort sikt etter lørdagens angrep og krigføringen som vil følge.

Tidligere konflikter mellom Israel har ofte vært en gradvis oppbygging med muligheter for å gå flere veier, også finne framme til våpenhviler og midlertidige løsninger. Der er vi ikke nå. Vi har tvert imot med to parter som har ryggen mot veggen på hvert sitt vis og ingen annen vei ut enn militær konfrontasjon. Hamas har satset alt på dette angrepet, Israel og dets politiske ledelse må slå hardt tilbake.

Det gjør at vi alle må forberede oss på en ny krig i Midtøsten, og en krig som blir enda mer brutal enn tidligere konfrontasjoner.

Sivilbefolkningen i Israel har blitt rammet hardt lørdagens angrep. All erfaring tilsier at den høyeste prisen de neste dagene og ukene vil bli betalt av den palestinske sivilbefolkningen i Gaza.