– Skam dere!, roper hundretusenvis av demonstranter i Israels gater.

De frykter at den mest høyreorienterte regjeringen i Israels historie vil gjøre landet om til et diktatur. I to måneder nå har israelere demonstrert, streiket, og blokkert flyplassen i et indre opprør landet aldri har sett maken til.

Selv om den omstridte rettsreformen er utsatt til april etter storstreik og massedemonstrasjoner, så har regjeringens ønske om at politikerne skal få sette til side høyesterett avdekket en bitter strid. Og den handler om Israels sjel.

Israel, som siden opprettelsen har ført det landet har opplevd som eksistensielle kamper mot arabiske naboer og terrororganisasjoner, opplever nå en indre kamp mellom nasjonalister fra ytre høyre og svært religiøse grupper på den ene siden, og de sekulære og konservative på den andre.

Ekstrem høyreregjering

Disse underliggende konfliktene kom til overflaten etter at Benjamin Netanyahu dannet den mest ytterliggående regjeringen Israel noen gang har hatt.

Netanyahu sitter ved makten med støtte fra et ytterliggående, religiøst parti som domineres av ultranasjonalistiske bosettere på Vestbredden, samt to ultraortodokse partier.

De som er imot høyesterett av både religiøse og ideologiske grunner er nå i flertall i Netanyahus nye koalisjon. Nå har saken kastet landet ut i politisk krise.

Disse inkluderer leder Itamar Ben-Gvir i Jødisk makt, som er sikkerhetsminister, og Bezalel Smotrich, som er finansminister fra Sionistpartiet. Begge representerer de bosetterne og støtter annektering av palestinske områder.

Religiøse og sekulære

Den jødiske befolkningen er delt i en sekulær majoritet, det vil si ikke-religiøs, og flere religiøse og nasjonalistiske grupper.

De som er imot at politikerne skal få mer makt over domstolene mener de religiøse høyrekreftene blander seg inn i landets sjel som er tuftet på demokrati. Frykten er at deres rettigheter skal gå på bekostning av de ultraortodokses ønske om at religion skal få en større plass i samfunnet.

Det vil igjen kunne bidra til å rettferdiggjøre de ultranasjonalistiske bosetterne som ønsker å ekspandere i områder som Israel har okkupert.

Selv om ikke Israel-Palestina konflikten har vært en stor del av protestene har en del uttrykt at de er sjokkerte over den israelske hevnaksjonen mot et palestinsk område på Vestbredden.

De ultraortodokse jødene mener jødedommens religiøse bud må følges bokstavelig og strengt. De opplever at høyesterett har stått for en alt for liberal, elitistisk linje som har sørget for at det nå blant annet er for lite religion i skolene og at det f.eks. er blitt lov å ha med mat som ikke er kosher, som ikke er laget etter jødiske matregler, inn i sykehusene.

Den nye regjeringen vil kunne få sterk innflytelse på det israelske samfunnet ved å trekke det i mer religiøs retning. Det kan de gjøre ved blant annet å øke subsidiene til de ultraortodokse og deres religiøse skoler. Regjeringen har også tillatt bosetting i ni jødiske utposter på Vestbredden som tidligere også av Israel var sett på som ulovlige.

De ultraortodokse partiene ønsker samtidig å lovfeste at ultraortodokse menn er fritatt fra militærtjeneste og frykter at høyesterett vil stå i veien for det. At ultraortodokse menn slipper unna militærtjenesten har i mange år skapt raseri hos dem som må inn i militæret og ikke minst blir sendt ut i krig.

Økonomiske og sosiale skillelinjer

Folk er også delt etter inntekt og konflikten om rettsreform speiler også dette. I Israel har det alltid vært slik at de sekulære gjør militærtjeneste, tar del i arbeidslivet, og betaler skatt. Det gjelder også liberale og konservative religiøse jøder, som ikke tilhører den ultraortodokse retningen. De finansierer i større og større grad det ultraortodokse samfunnet.

De ultraortodokse på sin side bidrar lite. Mennene vil heller studere de hellige skriftene enn å jobbe. De mest religiøse er ofte fattige og lever på støtte fra staten. Fordi de ultraortodokse får så mange barn blir det stadig flere av dem i Israel. Mange sekulære føler at velferden deres etter hvert er truet av dette og mener det er urettferdig at ikke alle deler byrdene.

De som er bedre stilt er oftest de sekulære. De ser på høyesterett som en garantist for Israels liberale og demokratiske verdier. Demonstrantene er blant annet bank-, IT-folk, og folk med middelklassebakgrunn.

Protestene har fått støtte fra landets største fagforbund, flyplassen og to havner ble i praksis stengt. I tillegg har landets mektige og lukrative IT-sektor støttet demonstrasjonene. De er bekymret fordi politisk kaos fører til uro hos investorer.

Høyesteretts kritikere mener domstolen er venstrevridd og elitistisk, at den griper for mye inn i politikken og ofte setter minoriteters rettigheter foran nasjonale interesser.

Militære

Det har vakt oppsikt at mange i landets sagnomsuste bombeflyskvadron nektet å gå på jobb i protest Netanyahu-regjeringen.

Skvadronen har en historie som går tilbake til 1948 da Israel ble opprettet mens dagens bombeflygere har bombet mål i både Libanon og Syria.

Og mange i Israels hær, som blir sett på som en viktig samlende kraft i Israel, har deltatt i gateprotestene. Reservister og andre sier de ikke vil ikke sette livet sitt på spill i et land som beveger seg mot autokrati.

Hva nå Netanyahu?

Rettsreformene er nå utsatt. Statsminister Netanyahu sier han må ta en pause for å innlede en dialog for å unngå borgerkrig.

Dette innebærer at behandlingen av forslaget blir utsatt til april eller mai. Opposisjonen sier den er med på en dialog.Samtidig er det uro innad i koalisjonen til Netanyahu, som kan føre til at regjeringen vil kollapse.

Sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir i Jødisk makt er blant dem som truer med å gå av. Netanyahu er avhengig av koalisjonspartnere som ham for å beholde sitt knappe flertall i Knesset.

Det manes til dialog. Men i Israels gater ser det ikke ut til være noe appetitt for kompromiss. Kamspen om Israels sjel og identitet fortsetter.