Den siste tidens aksjoner mot Gyllent daggry, Hellas’ høyreekstreme parti, ble møtt med blandete følelser i den greske offentligheten. Folk følte lettelse, jubel, utålmodighet, frustrasjon, usikkerhet – til og med frykt. Spørsmålene kom raskt. Hvorfor nå? Hvorfor har det tatt så lang tid? Hva kommer nå? Hvilke uventete konsekvenser får dette?
Men uansett om de kom for seint på banen, så er det klart at regjeringen har vist handlekraft uten sidestykke. De har endelig tatt grep for å fjerne koldbrannen som hadde satt seg i gresk politikk. Det er ingen tvil om at dette kommer til å få vidtrekkende konsekvenser for regjeringen, gresk politikk og landets rykte i utlandet. Og at det vil sette presedens for lignende saker i resten av Europa.
Men hvordan er det mulig at et slikt parti kan vokse fram i et land som gjennomlevde nazismen? Hvordan kan det få valgt inn parlamentsmedlemmer fra landsbyer som ble brent til grunnen av nazistene? Områder der alle innbyggerne – også barna – ble henrettet? Hvordan kan biskopen på et slikt sted holde svovelprekener til støtte for Gyllent daggry? Hvordan kan partiet tiltrekke seg støtte fra medlemsmassen til sin nemesis, Kommunistpartiet? Hvordan kunne venstreorienterte velgere bli tiltrukket et parti som ønsker at kvinner skal ha lavere status enn menn?
For å forstå dette, for å forstå både konsekvensene, premissene og timingen av aksjonene mot Gyllent daggry, er man nødt til å se nærmere på partiet selv. På dets rolle i gresk politikk og samfunn, og hva den greske virkeligheten i dag er.
Klassisk og velprøvd oppskrift
Gyllent daggry dukket opp og ble et ordentlig politisk parti etter at den økonomiske krisen begynte å ramme Hellas i 2008. Fem år seinere blir krisen bare verre, og partiets oppslutning har fortsatt å vokse.
Jo mer desillusjonerte folk ble over korrupsjonen og klientismen innen politikken, jo flere steder slo den nynazistiske bevegelsen rot. Med hard politisk retorikk om finanskrisen dro de veksel på folkets desperasjon og frustrasjon. Andre land ble demonisert og holdt ansvarlige for krisen. Utlendinger og gjestearbeidere ble anklaget for å stjele jobben til grekerne. Politiske problemer og korrupsjon kom under tung kritikk.
Etter kun kort tid var Gyllent daggry i stand til å få valgt inn 20 medlemmer i det greske parlamentet med 300 seter. Etter valgene, mens finanskrisen eskalerte og koalisjonsregjeringen virket svake og ute av stand til å levere resultater, doblet Gyllent daggry nesten sin oppslutning. Bevegelsen la også ny energi i sin bølleadferd og avsky for det parlamentariske system.
Oppskriften var klassisk og velprøvd: økonomisk krise, korrupsjon, usikkerhet og frykt som fører til nasjonalisme og fremmedfrykt. Det nye partiet begynte å erstatte staten. Det fylte huller, tilbød trøst og til og med fysisk hjelp til eldre og pleietrengende. Desperate borgere, alle partiets usannsynlige støttespillere, kjenner håp for første gang på lenge.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
En syndeflod
Gyllent daggry følte seg over loven, som om de kunne slippe vekk med hva som helst. I en valgkamptale gjorde Gyllent daggrys leder nazihilsen og sa at det ikke hadde noe å si hvordan hendene hans hilste. Det som hadde noe å si var om de hendene stjal fra folket, slik de andre politikerne gjorde, om hendene var rene eller ikke. Men hva hvis det var en morders hender?
Den antifascistiske musikeren Pavlos Fyssas, som lagde musikk under navnet Kilah P ble drept 18. september. En ansatt i Gyllent daggry skal ha innrømmet drapet.
Foto: ALEXANDROS THEODORIDIS / AfpDrapet på Pavlos Fyssas i Athen den 18. september var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Mordet på den unge, antifascistiske musikeren viste fram hva Gyllent daggry egentlig er. Og det førte til offentlig fordømmelse uten sidestykke fra flertallet av folket, som både var lei av Gyllent daggry og statens manglende evne eller vilje til å gjøre noe med dem.
Enten kunne regjeringen bare ikke lenger fortsette å sitte stille, eller så ble de endelig gitt muligheten til å gjøre det de hadde lyst til å gjøre. Uansett kom responsen som en syndeflod: Gyllent daggry ble erklært en kriminell organisasjon og dets leder og mange av dets parlamentsmedlemmer ble arrestert og fengslet, til og med før Parlamentet tok fra dem parlamentær immunitet. Den svake regjeringen viste endelig handlekraft og tok tilbake sitt gode ry. Staten gjenvant sitt handlerom og sin legitime rolle. Partiet mistet nesten halvdelen av sin støtte. Endelig forsto velgerne hva Gyllent daggry var.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Manipulert av partiet
Og så kom frykten: Kommer dette til å slå tilbake? Kommer aksjonene og pågripelsene til å styrke Gyllent daggry? Nei. Partiet har ingen solid velgerbase. Størstedelen av partiets sympatisører har ingen ideologiske bånd til partiet. De valgte det fordi de var ekstremt frustrerte over de etablerte politiske partiene og praksisene, og derfor følte at de ville sende et budskap til det politiske etablissementet.
De var i bunn og grunn usannsynlige velgere for partiet. Desperate, ofte ruinerte av finanskrisen, mesterlig manipulert av Gyllent daggrys retorikk og sosiale profil utad. Hvis de politiske elitene nå kan vise oss tydelig at de har skjønt tegningen, vil Pavlos Fyssas ikke ha dødd forgjeves.
