Det er dårlige nyheter om enslige menn overalt for tiden. Det fremstilles som et samfunnsproblem at så mange unge menn ikke har draget, og verken får sex, kos eller avkom.
Og det er kvinners «umulige krav» som får skylda for at de ikke lykkes på datingappene.
De unge mennene føler seg sjenerøse med hvor mange de liker på appene, men får ikke samme mengden «likes» tilbake. De tar det som en selvfølge at denne lille innsatsen burde gjøre dem fortjent til napp på damer, så du kan tenke deg frustrasjonen når ønsket ikke blir oppfylt. Horder av menn sutrer over at damene har overtaket på markedet.
Så stakkars unge menn.
Men jeg skal dele en liten hemmelighet: Kravene kvinner har til menn er latterlig lave. Her er noen eksempler på hva jeg har hørt jevnaldrende kvinner bli sjarmert av hos menn:
Han leste en bok på T-banen. Han kjente definisjonen av begrepet feminisme. Han flyttet seg (til og med med et smil) da han stod i veien for noen ved brødhylla på Kiwi. Han unnskyldte seg for å ha avbrutt noen.
Det skal ikke mye til for å få stjerne i boka.
Likevel påstår ofte menn som har gitt opp dating at de ble utstøtt fra samfunnet av frigjorte kvinner. Frigjorte kvinner er for mange synonymt med krevende kvinner, som kun anser menn på «toppen av hierarkiet» som gode nok.
Dette hierarkiet består av alfa, sigma og beta-hanner, og er den innbilte virkeligheten til mange menn. Alfahannen er som regel minst 1.90 høy, har perfekt BMI og statusjobb. Gjerne penger også.
Han får alle damene. Ofte på omgang. Resten av mennene får ingen, eller må ta til takke med det de ser som grunnskrapet av kvinner, som de ikke anser som attraktive nok.
Under alfahannen finner du alle andre menn. Helt gjennomsnittlige karer med litt dårligere drag på damene. Antrekkene deres består kanskje av gårsdagens skjorte og gymshorts, og samtalene går ofte i kryptovaluta, gaming eller fotball.
Likevel klør de seg i hodet over hvorfor kvinner ser en annen retning.
Det er den moderne versjonen av de romantiske komediene fra 80-tallet, der kvinnen kun går for kjekke hjerteknusere, mens den stakkars snille fyren sitter hjemme alene.
De mest frustrerte unge mennene søker fellesskap i ekkokamre på nett, som fylles med depresjoner, angst og kroppsdysmorfiske lidelser. Ingen av dem har lært seg å snakke om problemene sine. Det føles lettere å ta det de kaller «den svarte pillen», altså å tro at du er genetisk predisponert til å bli ignorert av kvinner.
Kvinnene blir syndebukker for mennenes eksistensielle ensomhet. Du skal ikke være innom mange kommentarfelt før du møter på bitre menn som legger ut om ufordragelige kvinnfolk som holder tilbake sex.
Høres dette ut som snille fyrer for deg? Noen du får lyst til å date og redde fra ensomhet og sølibat?
Datingkulturen i det 21. århundre er ikke for pyser. Å kun date gjennom en skjerm er et dårlig utgangspunkt for tilknytning til andre. Selvfølgelig får du vrangforestillinger om hva som forventes av deg. Selvfølgelig føler du at du ikke strekker til.
Forskjellen er at mange menns løsning på dette er å bli bitre fordi kvinner ikke senker standardene sine for dem. Samtidig overanstrenger kvinner seg for å møte kravene vi tror menn har til oss.
For hør her:
Det er masse enslige kvinner som føler seg minst like usikre som enslige menn, men de skylder på seg selv, ikke på mennene som avviser dem. I stedet tømmer vi bankkontoen for å kjøpe sminke og hudprodukter. Vi står opp før soloppgang for å fjerne alle hår på kroppen. Vi sulter oss.
Likevel skal jeg tro på at kvinner har all makten i dating-livet?
Flere damer lykkes på datingapper fordi de gjør mer for å få bekreftelse. Ser man på kvinners profiler, får man oftest et galleri av smil og pene antrekk, skinnende hår, vennemiddager, fjellturer og piknik i parken.
Menns profiler er for det meste et par kornete selfies med et skittent rom i bakgrunnen. Kanskje et bilde i bar overkropp i neonlys på et treningssenter. Hva kvinner faktisk er interessert i, virker det som de ikke har ofret en tanke.
Kritikken mine venninner og andre jevnaldrende kvinner har av menns profiler på appene, har som regel lite med mennenes utseende å gjøre. Det handler mer om at profilen og bildene totalt mangler sjarm.
Kvinner ser oftere etter personlighet, fordi de ser etter en tilknytning til noen, mens flere menn kun ser på utseende, fordi de hovedsakelig er interesserte i kropp og sex.
Alfamannen er et ideal for menn, ikke drømmemannen til kvinner. Tvert imot har jeg hørt mange mareritthistorier fra dårlige dater med sånne typer. De sitter gjerne der og flotter seg, og er så høye på seg sjæl at de er fullstendig uinteresserte i den de er på date med. Det blir som den gamle vitsen:
Nei, nå har jeg snakket mye om meg selv. La oss prate litt om deg. Hva synes du om meg?
Dater med alfahannen er historiene vi ler mest av på jentekvelder.
Menn på datingapper prøver ikke å møte kvinners ønsker og forventninger, de prøver å møte menns. Kvinners interesser hånes i stor grad.
Noen av de mest intelligente og vakre kvinnene jeg kjenner, har lagt seg flate for en mann for så lite som at de har tatt på seg en pen, høyhalset genser eller har hatt en Taylor Swift-sang på spillelisten. Ofte er det ikke mer som skal til.
Men ett tips er: Å framstille kvinner som kresne, utseendefokuserte og overfladiske, er ikke en god måte å få oss til å like deg.
Da fortsetter vi å sveipe til venstre.
