NRK Meny
Normal

Grunn til optimisme

Midt i alt det negative er det grunn til å være optimist på vegne av sykkelsporten, skriver Mads Kaggestad.

Lance Armstrong

Saken mot Lance Armstrong viser klart at det trengs en opprydning i sykkelsporten, skriver Mads Kaggestad.

Foto: NATHALIE MAGNIEZ / Afp

Replikkvignett

I lys av de store dopingavsløringene rundt Lance Armstrong, og andre dopingskandaler i sykkelsporten, er det ingen tvil om at det kreves en innsats for å rydde opp i ukulturen.

Ledelsen i sykkelsporten har vært for svak og må ta ansvar. Det beste utfallet er at både styre og ledelse skiftes ut for å skape en ny start med nye visjoner for å bygge opp sportens omdømme. Det er som med en hver næringslivsaktør. Der det eksisterer ukultur er det ledelsen som har det endelige ansvaret.

Har bare såvidt begynt

Oppi alt det negative er det grunn til å være optimist. Grunnen til optimismen er at kampen mot doping, i en historisk sammenheng, så vidt har begynt. Alt som skjedde frem til Festinaskandalen i 1998 er etter min mening en vits.

Avsløringene den gang førte til at Frankrike gikk foran med å kriminalisere doping. Det førte igjen til at fransk sykkelsport ble renere, samtidig som de sportslige resultatene til den tidligere så store sykkelnasjonen ble langt dårligere.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Doping må kriminaliseres

Senere har vi fått tester mot EPO og blodpasset som viktige tiltak. I fremtiden er kriminalisering veien å gå for en renere idrett. Begrepet juks må erstattes med svindel og kriminalitet. Doping i idretten må sammenlignes med hvitsnippkriminalitet som innsidehandler, regnskapsjuks og skatteunndragelser. De som bruker doping svindler sine rene kollegaer for sportslig suksess og oppnår ofte enorme økonomiske gevinster som et resultat av dopingmisbruket. Sammen med dopingen hører også korrupsjon, økonomisk kriminalitet, trusler og uærlige leger.

Alt dette er et alvorlig samfunnsproblem som bør straffes med strenge bøter og fengsel.

Trenger uavhengige aktører

Dopingarbeidet må i tillegg gjøres av uavhengige aktører, gjerne som en forlenget arm av politiet. De ulike idrettene kan ikke både promotere sin egen idrett og samtidig jobbe med antidopingarbeidet. I lys av Armstrongsaken ser vi at sammenblandingen fører til beslutningsvegring i saker som kan skade sportens omdømme.

Idretten har et stort potensial i å utarbeide bedrede rutiner og tiltak i kampen mot doping. Vi har knapt sett begynnelsen. Derfor er jeg optimist på vegne av fremtiden og de rene utøvernes vegne.